ÅPNER I JUNI: Den nederlandske stjernearkitekten Rem Koolhaas (t.h.) har ansvaret for utformingen av årets arkitekturbiennale i Venezia. Her sammen med biennale-president Raolo Barrata. Foto: Giorgio Zucchiatti / Biennale di Venezia
ÅPNER I JUNI: Den nederlandske stjernearkitekten Rem Koolhaas (t.h.) har ansvaret for utformingen av årets arkitekturbiennale i Venezia. Her sammen med biennale-president Raolo Barrata. Foto: Giorgio Zucchiatti / Biennale di VeneziaVis mer

Tilbake til grunnmuren

Arkitekturen sliter med skrantende helse, mener Rem Koolhaas, som er kurator for årets arkitekturbiennale i Venezia.

Kommentar

Årets biennale, som åpner 7. juni, går tilbake til fagets kjerneverdier og skal ikke flotte seg med glamorøse navn og oppsiktsvekkende avantgardisme. Den skal handle om arkitektur, ikke arkitekter, sier Rem Koolhaas, sjefen for det hele og den største stjerna av dem alle.

Vil det si at den nederlandske provokatøren er blitt ydmyk på sine eldre dager? Tja, som alltid er det vanskelig å gi et entydig svar. Koolhaas er blitt utsatt for biennale-ledelsens kurtise i mange år og han har alltid takket nei til den ærefulle jobben. Når den nesten to meter høye 69-åringen med den blanke issen til slutt lot seg overtale, var det ikke uten et par hårete krav: Han ville ha dobbelt så lang tid til å planlegge utstillingene - halvannet år. Dessuten skulle biennale-perioden utvides fra tre til seks måneder og ikke lukke dørene før i slutten av november.

Det ferdige konseptet bærer tittelen «Fundamentals» og skal bryte forbindelsen til samtidsarkitekturen, som ifølge Koolhaas sliter med helsa. Ifølge The Guardian er forventningene til årets biennale høyere enn noen gang siden starten i 1980, da Koolhaas var en av utstillerne.

Biennalen er delt i tre. De nasjonale paviljongene har for første gang fått et felles tema, «Absorbing Modernity 1914-2014». Dernest, på den 300 meter lange Arsenale-promenaden, vil Italia bli satt under lupen i «Monditalia», der et fyldig program av utstillinger, film, musikk og teater skal belyse alle aspekter ved vertsnasjonen. Den tredje delen vil foregå i biennalens sentrale paviljong, der Koolhaas og en rekke researchere skal ta for seg «Essential Elements of Architecture». Og da snakker vi virkelig grunnleggende: Gulv, dører, vegger, trapper, fasade, ildsted, heis og så videre.

Koolhaas medgir, ifølge The Guardian, som var til stede under presentasjonen på det italienske kulturinstituttet i London, at han for noen år siden ville forkastet denne ideen som platt og uinteressant, men da han begynte å undersøke disse grunnelementene var det som å «se gjennom et mikroskop for første gang og oppdage totalt ukjente arter».

Så, hva er det Koolhaas vil? Provosere gjennom plattheter? Har han mistet gnisten? Det er lite som tyder på det i hans øvrige virke. Han holder foredrag, gir ut bøker og starter tidsskrifter, skoler og prosjekter for å fremme nytenkning innen arkitektur og urbanisering. Dessuten er han fremdeles en aktiv partner i OMA (Office for Metropolitan Architecture) i Rotterdam, som i dag sysselsetter 325 arkitekter. Hvis vi skal tolke nederlenderen som pessimist på arkitekturens vegne, er han en svært tiltakslysten pessimist.

Den svake helsetilstanden Koolhaas beskriver, handler blant annet om at alle nasjonale og tradisjonelle særpreg er blitt borte i den globaliserte arkitekturens tidsalder. Såkalte «starchitects» hyres inn for å skape spektakulære signalbygg, mens resten av landskapet fylles av pregløse skyskrapere og boligkomplekser. La oss ta en pause, sier Koolhaas, og ta en grundig kikk på arkitekturens fundament. I juni får vi vite om resten av arkitektureliten synes han er inne på noe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook