Tilbake til hushjelpsamfunnet?

HAN SOM SKAL

bli formann i Venstre går i Dagbladet 8. mars med brask og bram inn for hushjelpsaken. Moderne familier trenger hushjelp for å kunne realisere flere av sine konkurrerende prosjekter, fra eksamener til barneflokker, krevende lederstillinger og flere «møblerte hjem». To moderne, ambisiøse mennesker kan ikke overkomme alt, og trenger hjelp. Men for å få dette til er det to problemer som må løses, eller hindringer som må ryddes av veien: Den ene er de «krampetrekninger av sosialistisk tankegods» som motstanden mot hjelp i huset innebærer.

Den andre er skattemyndighetene. De krever nemlig at hushjelparbeidet, på samme måte som banksjef-, hjelpepleier- og industriarbeidet pålegges avgifter, slik at helsestell, trygder og pensjoner kan finansieres.

Selv om jeg stemmer SV, har jeg aldri kritisert mor, som etter sjøl å ha vært hushjelp i ungdommen, var lærerinne og hadde hushjelper i hele perioden 1926-43. Det kunne heller aldri falle meg inn å kritisere noen som har hjelp i huset i 2004, forutsatt at de betaler det som det koster å ha folk i arbeid i vårt land, inklusive bidraget til offentlig helsestell og folketrygd.

Jeg har ingenting i mot hushjelp, men jeg vil ikke tilbake til det hushjelpsamfunnet som vi levde i fram til omkring 1950. Det betyr et samfunn der unge kvinner har svært små valgmuligheter mens de venter på å «bli gift» og forsørget. I hushjelpsamfunnet finnes det verken videregående skole for alle eller kvinnearbeid som er godt nok betalt til å opprettholde en alminnelig anstendig levestandard. Drømmen om hushjelp til «overkommelige kostnader» kan ikke være noe annet enn nostalgi, eller et ønske om å skru klokka tilbake, til et samfunn med større økonomiske, sosiale og kulturelle forskjeller.

DET THOMmESsEN

enten ikke forstår, eller gjerne vil at vi andre ikke skal forstå, er at vi ikke kan få hushjelper uten at vi samtidig får hushjelpsamfunnet. Den påsatte venstreformannens krav kan bare oppfylles på en av to måter: 1) Vi må få en klasse mennesker her i landet som ikke har krav på en levestandard som ellers tas for gitt i Norge. 2) De som har best råd, skal få hushjelp subsidiert av fellesskapet.