BOK: «Du holder jaffal humøret oppe.

Hva mener du med det?

Nei – jeg mener – eller du kødder jo fortsatt.

Det er ikke kødd. Hermetikk og dopapir over alt. Konklusjonen foreløpig er at jeg må dø for å slutte å forurense.

… (der tok jeg knekken på flirene hans)

I døden er det ingen forurensing. (ingen ironi)

Det er såpass – »

Steffens opprør

Denne lett melodramatisk dialogen, full av undertrykt irritasjon, foregår på mobiltelefon mellom bestevennene Markus og Steffen. Steffen har reist til skogs rett før jul for å leve ut et plutselig og fanatisk miljøengasjement, som den siste tiden har gått alle han kjenner på nervene. På hytta skal han ikke forbruke, ikke forurense og ikke tenke. Det er tanken.

Det betyr: Ikke bruke strøm (planen torpederes da faren skrur på hyttevarmen med fjernkontrollen). Ikke kjøpe mat, men gå løs på gammel hermetikk (uten å bruke den elektriske boksåpneren). Ikke gå på do inne, for «Kjersti har sagt at hver gang du trekker ned i do, bruker du like mye rent vann som ett barn i Afrika kunne levd på ett år.» Altså må Steffen gjøre det ute, i kulda. Derav alt dopapiret.