PRESIDENT OBAMA:  Nå har han fire år som president der han ikke trenger å sikre gjenvalg. Men problemene med republikanerne i Representantenes hus er som før. Foto: AFP / NTB Scanpix
PRESIDENT OBAMA: Nå har han fire år som president der han ikke trenger å sikre gjenvalg. Men problemene med republikanerne i Representantenes hus er som før. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Tilbake til problemene

Obama vant valget. Nå må han vinne over republikanerne i Representantenes hus.

Tirsdag var det valg i USA. Men når sant skal sies forandret ikke det stort i Washington. Presidenten er fortsatt den samme som før. Republikanerne kontrollerer fortsatt Representantenes hus, med omtrent det samme flertall som før. Og demokratene sitter fortsatt med flertallet i Senatet.

Den amerikanske økonomien er verken blitt bedre eller verre. Men Wall Street hilste gjenvalget av Obama med en kraftig børsnedgang i går, i sorg over en av deres egne ikke ble valgt til president.

Håpet er likevel at republikanernes nederlag kan gjøre dem mer kompromissvillige. Det er ikke gitt. Selv om Obama ikke la fram de store visjoner i valgkampen, hadde han likevel ett tydelig budskap: Middelklassen skulle prioriteres framfor millionærenes behov for nye skattekutt. Budskapet nådde fram. Ifølge valgdagsmålingen mente 10 prosent av amerikanerne at Obamas politikk tjente de rike, 44 prosent mente middelklassen tjent mest på hans politikk, mens 31 prosent mente den gagnet de fattige. Romney ble vurdert ganske annerledes: 54 prosent mente hans politikk favoriserte de rike, 34 prosent mente middelklassen ville tjene mest på Romneys politikk. Bare 2 prosent mente de fattige hadde mest å vinne på Romney. På en måte kom årets presidentvalg så nær klassekamp som det er mulig i amerikansk politisk kultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det forandrer ikke at valget bekreftet status quo. Maktbalansen er ikke dramatisk forskjøvet, problemene består. Det er bare åtte uker til første potensielle politiske og økonomiske krise. I et forsøk på å binde seg selv til masta, vedtok kongressen at dersom de ikke lykkes å komme til tverrpolitisk enighet om tiltak for å redusere budsjettunderskuddet innen nyttår, skulle øksa likevel falle. Da skal det gjennomføres automatiske, blinde kutt på tvers av budsjettet. Samtidig løper tida ut for de midlertidige skattekuttene Bush fikk gjennomført. Uten ny enighet vil skattene øke til sitt gamle nivå. Det vil ramme store deler av befolkningen, ikke bare de rikeste.

Flere økonomer advarer om at effekten av automatiske budsjettkutt og skatteøkninger vil bli full økonomisk bråstopp og nye nedgangstider. Spørsmålet er om Obama, demokratene og republikanerne makter å bli enige om noe mer enn å utsette beslutningene nok en gang. Republikanerne har tidligere demonstrert at de er villig til å gamble med helsa i økonomien. Den gang truet de med å nekte å øke lånerammene for å finansiere underskuddet på budsjettet. Uten nye lån ville ikke staten kunnet betale regningene sine. Det blir litt som å nekte å betale banken avdrag og renter fordi du syns du har fått for mye lån.

Spørsmålet er om valget øker samarbeidsviljen. Obama vant en klar seier, men det var mer fordi frontene var så harde, enn fordi marginene var så store. I ingen av de ni vippestatene Obama vant, fikk han mer enn 52,9 prosent av stemmene. Hadde 24000 velgere i Florida, 54000 i Virginia og 51000 i Ohio stemt på Romney i stedet for Obama, hadde Romney vunnet valget. Det er svært jevnt i et valg der nærmere 120 millioner stemte. Når republikanerne i Representantenes hus samtidig beholdt sitt flertall, kan de tolke den seieren som et mandat til å fortsette sin kompromissløse konfrontasjonslinja.

Obama har et godt forhandlingskort i de midlertidige skattelettelsene. Gjøres det ikke et vedtak, vil skattene øke. Obama er villig til å forlenge skattelettelsene for vanlige inntekter, men ikke for de rike. Går ikke republikanerne med på det kan de ende opp med skylda for skatteøkninger for vanlige folk.

Obama har nå fire år som president der han ikke trenger å sikre gjenvalg. Men skal han nyttiggjøre seg dem må han orke å drive med politiske vennetjenester, egomassasje og hestehandel på detaljistnivå.

Men kanskje er Obamas gode pleie av Guvernør Chris Christie i New Jersey etter orkanen Sandy et tegn på en ny stil. Guvernør Christie er en nesegrus Bruce Springsteen-fan. Han har vært på mer enn hundre konserter. Likevel har han aldri møtt eller pratet med selveste Bruce. De politiske uenighetene var for store, Bruce ga ham ikke audiens. Men da Obama hadde støttespiller Bruce på tråden, ga han telefonen til Christie, som også fikk et møte med Springsteen på støttekonsert for Sandy-ofre. Christie fikk en klem, og guvernøren gråt av glede. Og sjelden har noen republikaner rost noen demokratisk president rett før et valg slik Christie roste Obama. Politikk er personlig.