Tilbake til start

På slutten av sommeren møtes verdens ledere for å hindre at kloden ødelegges av miljøkatastrofer og fattigdom. Det triste er at de neppe har vilje til å klare det.

FOR TI ÅR SIDEN møttes verdens ledere - med Gro Harlem Brundtland i spissen - på FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro. Der vedtok de en ambisiøs handlingsplan for å følge opp anbefalingene i Brundtland-rapporten «Vår felles framtid». Målet var å få verden inn i en bærekraftig utvikling.

Rio-møtet skapte forventninger om at verden ville ta felles ansvar for miljø- og fattigdomsproblemene. U-landene skulle ta et større miljøansvar mot at rike land i større grad skulle bidra med penger, kunnskap og teknologi for å løse miljø- og fattigdomsproblemene.

MEN TI ÅR ETTER, foran FNs miljøkonferanse i Johannesburg til høsten, er det liten grunn til å tro at intensjonene og vyene i Rio føres videre. Alt tyder på at FN-toppmøtet blir en gedigen nedtur.

For hvordan i all verden er det mulig å videreføre optimismen fra ti år tilbake når de store landene som virkelig har innflytelse til å gjøre noe, ikke tar ansvar? Når land som USA ifølge miljøorganisasjoner brukte all forhandlingstid på å fraskrive seg ethvert ansvar på Bali-møtet i juni, som var det siste planlagte forberedelsesmøtet foran Johannesburg.

- Det stygge trynet til maktinteressene kom åpent fram på Bali-møtet. De fattige landene regjeres av en liten elite som ikke bryr seg om hva vi sier på vegne av landets fattige befolkning. Når USA diskuterer jordas utvikling, er de på linje med verstingene - med ondskapens akse, sier generalsekretær i WWF Rasmus Hansson.

MÅLET MED JOHANNESBURG er å få verdens ledere til å bli enige om en forpliktende handlingsplan som skal sikre bærekraftig utvikling og miljø. Men etter de planlagte forberedelsesmøtene på Bali i juni var ikke lederne enige om noe.

- USA har et uhemmet, umoralsk og grenseløst forbruk, men er ikke interessert i å forplikte seg til noe som helst. Som Bush senior sa under Rio-konferansen: «The American way of life is not up for negotiations», sier leder i ForUM, Morten Eriksen.

Bali-møtet viste at:

  • USA nekter å akseptere alt som smaker av konkret handling, tidsfrister, måloppfyllelse og betaling av nødvendige tiltak.

- USA har verstingrollen. De ønsker at alt skal gjøres frivillig - og at alt helst skal gå bra. Men de er et stort hinder for at Johannesburg-konferansen skal bli noe annet enn en stor fiasko, sier Eriksen.

  • Heller ikke Australia har vist seg å være noen miljøforkjemper. Landet valgte nylig - som USA - å nekte å ratifisere Kyoto-avtalen. Landets myndigheter er også mot formuleringer for å få økt bruken av fornybare energikilder, og på Bali gjorde Australia alt for å fjerne språk i handlingsprogrammet som kan minne om handling.
  • Også Japan ønsker å unngå forpliktelser. De vil heller overføre ansvaret for konkret handling til privat sektor.

HELLER IKKE DE fattigste landene - G77 (representerer verdens 133 u-land) - har et synlig ønske om at kloden blir et bedre sted å leve. De rikeste av de fattige har makten, og de tenker stort sett på sitt.

- Det sjokkerer meg at også G77 går imot forpliktelser i teksten om at de fattigste landene skal få hjelp til å skape en bærekraftig utvikling. Men land som Saudi-Arabia, Kina, Argentina og Brasil er de rikeste av de fattigste, og har ikke et ønske om å bidra til å hjelpe de resterende fattige, sier Eriksen.

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og miljøvernminister Børge Brende var på det siste forberedende møtet på Bali for å skrive under handlingsprogrammet, som så skulle vedtas av verdens ledere i Johannesburg. Der spurte Frafjord Johnson hvorfor i all verden lederne var samlet hvis de ikke ønsket å forplikte seg til noen ting.

Siden det mislykkede møtet i juni har Frafjord Johnson og Brende jobbet aktivt for at partene skal lykkes i å enes om noe som kan likne på en handlingsplan. Seinest i slutten av juli var Brende og 26 andre ledere i New York i møter med Kofi Annan.

- Vi diskuterte åpent hvordan vi kan få prosessen på skinner. Vi har sagt at det er uaktuelt for Norge å gå inn i det som skulle bli Rio pluss ti og så reforhandle Rio-prinsippene. Vi har fått noen positive signal fra USA, og kan ikke gi opp håpet. Men USA, Australia, Canada, Japan og G77-landene må være villige til å forplikte seg, sier Brende.

Han er lei av store ord om at det er viktig å jobbe for en bærekraftig utvikling. Nå vil han ha handling.

- Verden skriker etter konkrete resultat. De har uteblitt så langt, men nå er vi nødt til å unngå at det blir et Rio minus ti. Det ville være fryktelig trist, sier Brende.

Også Frafjord Johnson krysser fingrene for at de mange statslederne til slutt enes og blir enige om et forpliktende dokument.

- Men handlingsplanen blir ikke et offensivt dokument som bringer oss mange skritt videre. Målet er å unngå tilbakeskritt, sier Frafjord Johnson.

OPTIMISMEN RÅDER IKKE hos miljøforkjempere og forskere. I stedet for å snakke om et miljøgjennombrudd i Johannesburg frykter flere at det blir et tilbakeslag.

Hansson i WWF mener det internasjonale samarbeidet for å bekjempe fattigdom og miljøødeleggelser er satt tilbake med mer enn et tiår. Med USA i spissen mener han at miljøprosessen blir sabotert av en rik maktelite, som ikke tenker på annet enn egne interesser.

- Johannesburg skulle bli Rio pluss ti, men prosessen bør heller kalles «Rio minus ti». I Rio ønsket lederne å forplikte seg. Nå gjør miljøverstingen USA ikke annet enn å kjempe for å unngå forpliktelser, sier Hansson.

Samtidig gjør mer enn 100 stats- og regjeringssjefer og 60000 delegater seg klare til å delta på Johannesburg-konferansen. Målet er å sikre en bedre framtid for de tre milliarder menneskene som lever i bunnløs fattigdom.

- Det er en overhengende fare for at Johannesburg blir Rio minus ti eller femten, men jeg håper at land som Norge, sentrale EU-land, Sveits og kanskje Canada vil bruke den nåværende krisen til å få fram et mer forpliktende dokument som kan godkjennes. Da kan vi kanskje snakke om et Rio pluss tre eller fire, sier Eriksen i ForUM.

Artikkelforfatteren er utenriksjournalist i Dagbladets samfunnsavdeling.

MØTE I SEPTEMBER: Til høsten - ti år etter Rio-møtet - arrangeres FNs miljøkonferanse i Johannesburg. Alt tyder på at møte tblir en stor nedtur. Her hopper en mann over ei lita grøft med Johannesburgs skyline og Ponte Tower i det beryktede Hillbrow i bakgrunnen.