KREFT OG KJÆRLIGHET:  Ungdomsromanen «The Fault in Our Stars» slår an også blant voksne lesere. Det burde foreldregenerasjonen synes er flaut, mener en litteraturkritiker. Bilde fra den kinoaktuelle filmen.
KREFT OG KJÆRLIGHET: Ungdomsromanen «The Fault in Our Stars» slår an også blant voksne lesere. Det burde foreldregenerasjonen synes er flaut, mener en litteraturkritiker. Bilde fra den kinoaktuelle filmen.Vis mer

Tilbake til tenårene

Bør voksne lesere skamme seg over å lese ungdomsbøker?

Kommentar

Er du ferdig med russetiden, kanskje forlengst, og tar med deg «The Hunger Games» eller «The Fault in Our Stars» på stranda? Da bør du være flau, ifølge Slates litteraturkritiker Ruth Graham. Nylig pisket Graham opp en liten litterær storm i USA da hun hevdet at voksne ikke bør lese litteratur som er skrevet for barn, som tillater dem å flykte til et tidligere stadium av livet og krever at de setter sin ervervede modenhet til side. Graham pekte på at bransjesjiktet kjent som «Young Adult», altså bøker skrevet med 13-17-årige lesere i sinne, nå opplever at over halvparten av leserne er over atten. Både skribenter og lesere reagerte med spontan harnisk. Mange ville ha seg frabedt å bli fortalt hva de skulle lese, eller at at leseropplevelsene deres ikke hadde vært verdifulle nok.

Graham skriver som om lesere er viljeløse jernbanevogner som bare går langs én skinnegang, som om voksne som gir seg hen til en ungdomsbok, ikke leser noe annet. Men det er et gode at ungdomsbøker nå holder et slikt nivå at også voksne lesere kan glede seg over dem, og leve ut eventyrlysten og behovet for eskapisme som ikke nødvendigvis avgår med døden på attenårsdagen. De som har som en naturlig del av uka å lese også andre, «voksnere» romaner, slutter neppe med dét selv om de glupsk sluker «Harry Potter»-serien mellom slagene. De som er ute etter lett tilgjengelige historier langt fra den prosaiske hverdagen, ville funnet dette andre steder om de ikke hadde hengitt seg til bøkene som har småsøsknene og barna deres som primær målgruppe.

Men det blir feil å avfeie Graham som en snobb. Bak irritasjonen finnes frykt og sorg, over at mer litterære, komplekse historier kan bli marginalisert, springer ut av reelle tendenser. En av dem er generalisering og infantilisering. Den internasjonale kulturbransjen er i stadig større grad basert på pallesalg av bøker og blockbusterfilmer; gigaprosjekter som går inn for å favne flere generasjoner i et globalt publikum. Det gjøres blant annet ved å finne historier som taler til tenåringene som de er og foreldrene deres som de var; ved å pushe nok en rådyr film om en superhelt fra de voksnes barndom, eller bokserier basert på fellesreferanser fra myter og eventyr: Vampyrer, varulver, trollmenn. Historier som ikke vekker like umiddelbare assosiasjoner, drukner raskt i grytene med heksebrygg.

Kritikken burde heller vært rettet mot forlagenes markedsavdelinger og bokhandlene, som gjør livet lett for seg selv ved å ensrette og uniformere kampanjene og utstillingsbordene sine. Der har «The Fault in Our Stars» en naturlig plass. Det har også de mer sjenerte bøkene, de som kunne trenge en kjenners hjelp til å finne sin leser. De burde de få.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook