Tilbake til verden

Lær å bli glad i livet igjen gjennom påklistrede Tolstoj-sitater i «Pinnsvinets hemmelighet»

UVENTEDE VENNER: Både Paloma (Garance le Guillermic) og Madame Michel (Josiane Balasko) må lære å se på livet med friskt blikk i «Pinnsvinets hemmelighet».
UVENTEDE VENNER: Både Paloma (Garance le Guillermic) og Madame Michel (Josiane Balasko) må lære å se på livet med friskt blikk i «Pinnsvinets hemmelighet».Vis mer

FILM: Skinn kan bedra, og handlingsreferater kan lyve. Om du leser akkurat hva «Pinnsvinets hemmelighet» handler om — en elleve år gammel overklassejente som filmer familien sin i smug mens hun teller ned til dagen hun skal begå selvmord — kan det hende du betakker deg.

Bestselger
Men bi litt. «Pinnsvinets hemmelighet» er faktisk en varm og søt og smått sørgmodig dramafilm, basert på romanen som etter utgivelsen i 2006 lå på de franske bestselgerlistene i 102 uker - 30 av dem som nummer én. Og den handler ikke så mye om døden som om å vende seg vekk fra den og merke seg de små tingene som igjen gjør en nysgjerrig på hverdagen igjen. Det opplever både den livstrette lille Paloma (Garance le Guillermic), og den boklige portnerkonen Madame Michel (Josiane Balasko), en bister enke uten barn som etter en årrekke i isolasjon oppdager virkelig å bli sett for første gang.

Vakker bygård
Art deco-detaljene i den vakre bygården der Paloma og Madame Michel bor, er med på å forme de velkomponerte bildene i «Pinnsvinets hemmelighet», og når perspektivet skifter til Palomas håndholdte kamera, fanges flere fine og avslørende situasjoner. Garance le Guillermic har et passe sarkastisk pokerfjes i hovedrollen, og den dyktige Josiane Balasko er nesten helt lukket i rollen som enken som livet har løpt forbi. Scenen der hun får en motvillig makeover er rørende taus. Men «Pinnsvinets hemmelighet» strever med troverdigheten.

Borgerskapsallergi
For det første lider filmen av en politisk korrekt borgerskapsallergi som burde vært medisinert vekk. Alle i bygården er nevrotiske, selvsentrerte og overfladiske, bortsett fra barnet, portnerkonen, og tilflytteren fra en annen kultur - den japanske herremannen Ozu, spilt av en nydelig Togo Igawa, som blir Madame Michels uventede oppvarter. For det andre føles intellektualiteten påklistret.

Tolstoj
Når to av hovedpersonene finner hverandre fordi de begge kan gjengi første setning i Leo Tolstojs «Anna Karenina», en av litteraturhistoriens mest kjente og mest siterte romanåpninger, virker det langt mindre personlig enn det er ment. Og Paloma er akkurat litt for fremmelig, litt for stringent og skriftlig i sin måte å snakke på, til at man kjøper at hun er et menneske og et barn. Om utførelsen er god og skuespillet solid, er ikke fortellingen som ligger i bunn tilstrekkelig gjennomtenkt og overbevisende.
 

Det gjør ikke «Pinnsvinets hemmelighet» til en dårlig film. Men det gjør den litt mindre inntagende enn den åpenbart har ambisjoner om å være.

«Pinnsvinets hemmelighet»

4 1 6
Regi:

Mona Achache

Orginaltittel:

«Le hérisson»

Se alle anmeldelser