FOR LETT: Den norske Helsingforskomité, Jussbuss, NOAS og Antirasistisk Senter mener at adgangen til å tilbakekalle statsborgerskap bør innskrenkes. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
FOR LETT: Den norske Helsingforskomité, Jussbuss, NOAS og Antirasistisk Senter mener at adgangen til å tilbakekalle statsborgerskap bør innskrenkes. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Statsborgerskap:

Tilbakekalling av statsborgerskap gjøres for lett

Reglene om tilbakekall av statsborgerskap må endres!

Meninger

Adgangen til å tilbakekalle statsborgerskap er prinsipielt problematisk. Vi mener Stortinget bør endre regelverket om adgangen til å tilbakekalle. Det bør innføres en foreldelsesfrist for tilbakekall, og det må være en reell vurdering av om tilbakekallet er forholdsmessig.

Det er svært inngripende for den enkelte å få statsborgerskapet tilbakekalt. Det er særlig inngripende ettersom dobbelt statsborgerskap ennå ikke er tillatt i Norge. I praksis må man si fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap for å få det norske.

Ved tilbakekall vil mange bli statsløse inntil de eventuelt klarer å få sitt tidligere statsborgerskap tilbake. Norge bør ikke på denne måten bidra til å øke problemet med statsløshet, som det er internasjonal politisk og rettslig enighet om å bekjempe.

Kravene til klarlagt identitet i statsborgerloven § 7 er i dag svært strenge, mange klarer ikke å oppfylle dokumentasjonskravet, på grunn av egne myndigheters manglende muligheter til å utstede dokumentasjon som etter norske myndigheters syn har tilstrekkelig notoritet. I saker om tilbakekall er det ofte meget vanskelig å sikre bevis siden det har gått så lang tid.

Tilbakekall har store negative konsekvenser og fører i mange saker til en urimelig belastning både for den det gjelder og for familien til vedkommende. Det bør i revideringen av regelverket ses nærmere på om det skal innføres klarere rimelighetsvilkår i forskriften som presiserer at botid, integrering, familie, o.l. skal vurderes i forholdsmessighetsvurderingen.

Flere partier har programfestet at de vil innføre en foreldelsesfrist. Vi har også mottatt erklæringer fra en rekke ungdomspartier om dette. Jo lengre tid en søker har bodd i Norge, jo mer urimelig er tilbakekall ettersom tilknytningen til Norge er blitt sterkere. Vi støtter derfor et forslag om innføring av foreldelsesfrist i disse sakene.

Hvis det innføres en foreldelsesfrist på fem år etter innvilget statsborgerskap, vil det tilsvare 12 års botid fra førstegangstillatelse ble gitt (inkludert syv år for å få statsborgerskap). I straffeloven er det en fem års foreldelsesfrist for lovbrudd som kan gi fengsel i inntil tre år, til sammenligning kan uriktige opplysninger om identitet etter utlendingsloven gi inntil seks måneders fengsel.

Når man får norsk statsborgerskap har man allerede vært igjennom flere runder med søknad og innvilgelse av midlertidige oppholdstillatelser, og eventuelt permanent oppholdstillatelse i Norge. Norske utlendingsmyndigheter vil således i denne perioden ha god tid på seg til å avdekke eventuell identitetsjuks.

Det bør også utredes alternative reaksjoner til tilbakekall av statsborgerskap. Det kan reageres med straff i medhold av utlendingslovens § 108 for å gi uriktige opplysninger. Ordinær straff som bøter og (u)betinget fengsel kan være alternativer til tilbakekall og utvisning.

Et flertall på Stortinget ønsker å innføre domstolsbehandling av tilbakekall. Domstolsbehandling kan etter vår mening være et skritt i riktig retning for å styrke rettssikkerheten. Men det er også viktig at regelverket inneholder klarere retningslinjer for forholdsmessighetsvurderingen. Krav til forholdsmessighet og hvilke momenter beslutningstakerne skal vektlegge bør forskriftsfestes.

Den norske Helsingforskomité, Jussbuss, NOAS og Antirasistisk Senter mener at adgangen til å tilbakekalle statsborgerskap bør innskrenkes, og at slike saker bør avgjøres etter nemndmøte med personlig fremmøte, eller av en domstol.

Det bør være en foreldelsesfrist på maksimum fem år, og det må være en reell prøving av om tilbakekall er forholdsmessig med klare kriterier for hva som vurderes. Barn må være særlig sikret mot urimelige konsekvenser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook