BOK: «Beckenbauer obviously a bit of a surprise there»: Da Monthy Python i 1972 lagde sin legendariske sketsj om en noe stillestående OL-finalekamp mellom greske og tyske tenkere, framsto koplingen mellom fotball og filosofi som fullstendig absurd. 35 år seinere er sammenhengen faktisk i ferd med å bli en liten klisjé. Og aller mest filosofisk på banen er keeperen: Selv Albert Camus var keeper i sin tid; et stortalent på sitt lokale universitetslag i Algerie før skader avbrøt karrieren. Trenger vi å si mer?

Spillets tanker

Det er disse sammenhengene filosofen Øyvind Kvalnes knytter an til i sin nye bok «Målvaktsfilosofi» – en utgivelse som ifølge Erik Thorstvedt i forordet har som ambisjon å vise at «vi målvakter er noe langt mer enn hanskekledde folk som kaster seg etter en ball. Innerst inne er vi tenkere – dype og innsiktsfulle tenkere». De som syns det høres ut som tullpreik bør vente litt før de dømmer – i grunnen er Kvalnes’ bok virkelig god bare i de øyeblikkene hvor han tar fleipen sin fullt ut på alvor: «Målvakter som Pat Jennings, Dino Zoff og Arni Gautur Arason har bidratt til målvaktfilosofien. Ingen av dem har bedrevet skriftlig filosofi. I stedet har hver og en av dem uttrykt seg gjennom sin atferd på banen, i det enda et truende innlegg kommer inn i feltet og de må strekke seg for å avverge en farlig situasjon».