- Tildekking er seksualisering

Tina Kornmo hever de liberale og moderne muslimenes fane.

POLITIKER: Tina Shagufta Kornmo er kirurg og Venstre-politiker, og nå aktuell med boka «Norsk nok. Mine, dine eller våre verdier». Her fra en demonstrasjon i 2010, til støtte for den danske karikaturtegneren Kurt Westergaard. Foto: NTB SCANPIX
POLITIKER: Tina Shagufta Kornmo er kirurg og Venstre-politiker, og nå aktuell med boka «Norsk nok. Mine, dine eller våre verdier». Her fra en demonstrasjon i 2010, til støtte for den danske karikaturtegneren Kurt Westergaard. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Det er både overraskende og forfriskende å lese en tekst om minoritetskvinner som tar utgangspunkt i positive, vellykkede erfaringer og opplevelser.

Kirurg og samfunnsdebattant Tina Kornmo gir i sin kortfattede bok «Norsk nok» et sympatisk bilde av hvordan hun som barn av førstegenerasjons pakistanske innvandrere til Norge, kjempet seg fram til frihet og utdannelse og selv valgte hvem hun ville gifte seg med.

Skikk og bruk

Det skjedde ikke uten motstand fra foreldrene, men slik hun framstiller det, virker det som om de var i stand til å forstå og akseptere at skikk og bruk i det nye landet måtte trumfe det de hadde med seg, selv om det ikke var nødvendig å gi avkall på egne tradisjoner og tro.

Mange historier om kvinnelige innvandrere og deres barn er knyttet til tvang og misbruk, vold og krenkelser, radikalisering og utenforskap. Slike historier vekker indignasjon og gir drivstoff til kulturkrigere.

Ja visst er det mange tilfeller av radikal kvinneundertrykkelse i innvandrermiljøer, men vi må ikke glemme at det faktisk finnes en stor mengde kvinner som har skaffet seg et eget rom og vist at det er fullt mulig å være både norsk og pakistansk, både muslim og liberal.

Modige kvinner

Det er kommet flere bøker nylig med beretninger om innvandrerkvinners kår. I fjor fikk vi den sterke historien «En muslimsk mors kamp» av Azra og Maria Gilani. Den viste en modig kvinne som trosser patriarkatet og skaffer seg selvstendighet til tross for massiv motstand.

DRILLPIKER: Tina og storesøsteren 3. mai 1980, SS «Norway» ankom Oslo for første gang, og Lilleaker skoles musikkorps tok båten imot. Foto: FRA BOKA
DRILLPIKER: Tina og storesøsteren 3. mai 1980, SS «Norway» ankom Oslo for første gang, og Lilleaker skoles musikkorps tok båten imot. Foto: FRA BOKA Vis mer

Tidligere i år fikk vi også den grundige framstillingen av innvandrerkvinnenes betingelser og opplevelser av Shazia Majid, «Ut av skyggene». Her blir en mors historie utgangspunkt for mer generell journalistisk behandling av hele den komplekse innvandringshistorikken fra 70-tallet og utover, med nyttige korrigeringer av gjengse oppfatninger i hele det politiske spekteret.

Kald vind

Kornmos bok er langt mer beskjeden. Hun bruker ikke mye plass på sin private historie, og heller ikke på sitat- og fotonotebasert argumentasjon. Hun går mer essayistisk til verks og legger fram egne betraktninger rundt utviklingen i miljøet hun vokste fram fra. 70-tallet husker hun som ei tid med «mye humor og latter», men «en konservativ, kald vind kom snikende, nesten uten at noen reagerte». Det religiøse rammeverket blir tettere og kvinnens dyd blir en offentlig sak.

Hijabene florerer både hos folkegrupper som ikke har hatt tradisjon for det, og på småjenter som egentlig ikke skal omfattes av tildekningspåbud.

Kornmo er indignert over at kvinner blir sett på som «sukkertøy». Tildekning medfører seksualisering. Ære og skam blir dominerende begreper:

« … man anså at min seksualitet var alle menns eller gruppas anliggende, og [ …] jeg ble voktet av alle disse vokterne uansett om jeg beveget meg innenfor eller utenfor den sømmelige sfæren».

Seksualiserende

For oss som ikke inngår i et religiøst kraftfelt, er det nyttig å se hvordan kontrollen utøvd av «moralpolitiet» får en slik paradoksal, seksualiserende virkning. På samme tid skaper dette en individuell, privat distanse til ens egen kropp. Og det blir et helseproblem.

Tilsvarende er det på et vis også med kravet om bønnerom på skoler, som Kornmo gikk ut mot da det ble reist. Argumentet om at slike bønnerom ville føre til økende sosial tvang ved at den som ikke benytter det, kan stigmatiseres som religiøst suspekt, vant dessverre ikke fram.

Liberale overses

Et annet aspekt boka tar opp er representativitet. Kornmo har lite til overs for myndighetenes samarbeid med imamer. Hun påpeker at de vanskelig kan sammenliknes med kristendommens akademisk utdannede prester. Liberale og moderne muslimer blir oversett, og de ekstreme trekkes fram som representative.

Det har vel noe med vår moderne medievirkelighet å gjøre, der nikabkledde fremmedkrigere genererer langt flere klikk enn en tenksom, velfungerende, politisk aktiv kirurg ved Bærum sykehus.

Taushetsplikt

Nettopp Kornmos engasjement i partiet Venstre og posisjonen som vararepresentant til Stortinget kan være medvirkende til å svekke boka litterært. Kanskje også hennes innøvde taushetsplikt som helsearbeider? Det blir litt for mange runde formuleringer og repeterende honnørord.

Teksten ville hatt godt av flere konkrete eksempler som kunne gitt kulør og dybde. Samtidig er det befriende å lese om disse viktige emnene uten at de rammes inn av frådende vold og grotesk misbruk. Det i seg selv, er et viktig tankekors.

Bokas tittel «Norsk nok» drøftes ikke i teksten. Hva ligger i den? Her må vi også tenke selv.