VURDERTE FILMPROSJEKTER: Som statlig spillefilmkonsulent tildelte Thomas Robsahm mer penger til Motlys enn noe annet selskap. Nå blir han sjef i i det samme selskapet. Foto: Ida Von Hanno Bast
VURDERTE FILMPROSJEKTER: Som statlig spillefilmkonsulent tildelte Thomas Robsahm mer penger til Motlys enn noe annet selskap. Nå blir han sjef i i det samme selskapet. Foto: Ida Von Hanno BastVis mer

Tildelte 35 millioner som statlig konsulent - går til sjefsjobb

Som spillefilmkonsulent i Norsk Filminstitutt tildelte Thomas Robsahm (49) mer penger til Motlys enn til noe annet produksjonsselskap. Etter å ha sluttet i NFI gikk han til ny jobb i nettopp Motlys, og snart blir han sjef.

(Dagbladet): På nyåret overtar Thomas Robsahm jobben som daglig leder i produksjonsselskapet Motlys, som står bak filmer som «Oslo, 31. august», «Kompani Orheim» og «Kyss meg, for faen i helvete». Robsahm er i dag ansatt i en 50 prosent stilling som produsent i selskapet.

Fra 2009 til i vår hadde Robsahm imidlertid en annen, mektig jobb i norsk film - som spillefilmkonsulent i Norsk Filminstitutt (NFI). I denne rollen har han vurdert filmprosjekter som søker om statlig støtte på kunstnerisk grunnlag.

En gjennomgang av filmene som fikk penger basert på Robsahms anbefalinger, viser at det er Motlys som mottok klart mest penger - 35,3 millioner kroner, ti millioner kroner mer enn selskapet som fikk nest mest.

I løpet av de fire årene Robsahm satt som konsulent i NFI, økte Motlys omsetningen fra 32 til 60 millioner kroner og ble en av de største og mektigste produksjonsselskapene i norsk film.

Ga også avslag Før Robsahm ble konsulent i NFI i 2009, drev han sitt eget produksjonsselskap, Speranza.

- Thomas begynte i Motlys i august, etter at karantenetida hans hos NFI utløp. Vi hadde lenge ønsket å ansette ham, men ytret det aldri overfor ham før han sluttet i NFI. Vi var veldig nøye på å ikke gjøre ham inhabil, sier Sigve Endresen, avtroppende daglig leder i Motlys.

- Det er ikke slik at Thomas tildelte oss statlige penger mot å få en jobb hos oss etterpå. At han tildelte Motlys mer penger enn noe annet produksjonsselskap, henger sammen med at vi er blant de mest aktive søkerne - og så kan det jo være at Thomas har noenlunde samme smak som oss, sier Endresen.

Robsahm sier selv at han ikke har fått noen reaksjoner på sitt nye ansettelsesforhold.

- I bransjen er man klar over at det vil være ganger man gir tilskudd til noen man har jobbet med tidligere, eller at man seinere i karrieren kan komme til å jobbe med noen man har gitt tilskudd. For øvrig er ikke Motlys bare det selskapet jeg ga flest tilskudd, men også flest avslag, sier han.

Tette bånd - Som i alle bransjer er det tette bånd, men vi har gode habilitetsregler, så personlig mener jeg det hadde vært mer problematisk dersom vi begynte å rekruttere fra andre bransjer. Da vi hadde produksjonsutvalg på 70- og 80-tallet satt det mange uten filmfaglig kompetanse og bestemte hva som skulle lages. Alle som har sett norske filmer fra den tida vet at det ikke fungerte noe særlig, sier Robsahm.

Flere ganger tidligere har filmkonsulenter beveget seg fra å være statlige pengeutdelere til å jobbe i produksjonsselskaper som mottar den samme støtten:

• Nikolaj Frobenius var spillefilmkonsulent i NFI fra 2005 til 2008. Etterpå begynte han å jobbe i produksjonsselskapet Friland.

• Som NFI-konsulent delte Harry Guttormsen i sin tid 10,6 millioner kroner til forskjellige Motlys-filmer. Etter konsulentperioden fikk han jobb hos Motlys. Guttormsen jobber ikke lenger i selskapet.

• Også Karin Julsrud har vært NFI-konsulent. Hun bevilget rundt 8 millioner til en film produsert av selskapet 4 1/2, der hun selv ble daglig leder etter at hun var ferdig i NFI.

Kan være et problem - Denne typen koplinger oppstår hele tiden i norsk film, og man kanskje si at det er et problem. Samtidig ser jeg ikke at det finnes andre løsninger. Kunnskap om den norske filmbransjen er helt avgjørende for å sitte som konsulent i NFI, sier Asle Vatn, produsent i Friland.

- Norsk film er en liten bransje, og det vil alltid oppstå en slags form for kameraderi, sier Kjetil Omberg, daglig leder i produksjonsselskapet Tappeluft, som har laget en rekke publikumssuksesser, men aldri fått statlig støtte basert på kunstnerisk vurdering.

- Jeg ser det likevel ikke som noe problem, fordi de som sitter som konsulenter er i stand til å skille snørr og barter og bevisste på ikke å blande kortene. Alternativet - at vi skulle hatt konsulenter som ikke kommer fra bransjen og ikke har den rette kompetansen - er verre, mener Omberg.

Karantene Norsk Filminstitutt opplyser at konsulenter kan pålegges inntil 6 måneders karantene etter at de har sluttet, og at dette gjelder stillinger i alle selskap som kan søke tilskudd. Instituttet vurderer hvert tilfelle konkret. Det etiske regelverket slår fast at en konsulent ikke kan jobbe med et prosjekt han eller hun selv har tildelt støtte.

- Vår målsetting er å ansette dyktige og erfarne filmkonsulenter som er i stand til å  styrke det kreative potensialet i det norske film- og fjernsynsmiljøet. Disse personene må nødvendigvis hentes fra bransjen. Hvis det ikke skulle være mulig å gå tilbake til bransjen når åremålet var over, ville det vært vanskelig, for ikke å si umulig, å rekruttere de beste kandidatene, sier informasjonsdirektør Mette Tharaldsen i NFI.

- Er NFI komfortable med at Thomas Robsahm nå er fast ansatt i Motlys, selskapet som fikk mer penger basert på Robsahms vurderinger enn noe annet produksjonsselskap?
- Vi har tillit til at Robsahm forholder seg til de retningslinjer som var knyttet til hans arbeidsforhold i NFI. Han har lang fartstid i filmbransjen, og filmene han har jobbet med har utmerket seg både i Norge og utlandet. Det var også en av grunnene til at vi valgte å ansette ham i sin tid, sier Tharaldsen.

VURDERT AV ROBSAHM: Motlys-filmen «Oslo, 31. august» fikk 6,5 millioner. Video: Motlys/Norsk filmdistribusjon
VURDERT AV ROBSAHM: Motlys-filmen «Oslo, 31. august» fikk 6,5 millioner. Video: Motlys/Norsk filmdistribusjon Vis mer