Tilfeldig fellesskap

Burlesk og dypt alvorlig om fire selvmordskandidater.

BOK: Nyttårsaften møtes fire mennesker tilfeldigvis på toppen av et høyhus i London.

Alle har samme plan: Suse femten etasjer ned mot asfalten og avslutte alt. Bomfalleri.Nick Hornby har skrevet rare og morsomme bøker før, men har aldri vært så burlesk og samtidig dypt alvorlig som her.

«Fritt fall» er en roman om feilskjær (store og små), livstrøtthet (naturlig nok, temaet tatt i betraktning) og menneskets sterke vilje til å overleve. Og så er den til tider uhyre treffsikker og poengtert.

Tv-kjendis

Det er fire selvmordskandidater med forskjellige motiver som treffes på taket. Martin er en fallert tv-kjendis, Maureen alenemor med en multihandikappet sønn, JJ en mislykket rockemusiker og Jess er generelt pissed off . Hennes gjennomsyrende kynisme er også bokas friskeste stemme, hun har synspunkter som man a) helst ikke burde ha og b) fryder seg kostelig over.

Når de fire møtes på taket, blir de hverandres livreddere, og danner et skjørt (på mer enn én måte) fellesskap. Bindemiddelet er håpløsheten, men det er i sterkeste laget å si at de blir venner.

Likevel skjer noe mellom dem - en alternativ gruppeterapi, muligens, et tilfeldig fellesskap som finner støtte i en «du har det verre enn meg»-filosofi.

I grøfta

De fire fortellerstemmene opplever både hverandre og hendelsene høyst forskjellig, og denne vekslingen i synsvinkel driver historien framover. Martin møter vi først, han har kjørt karriere og familieliv solid i grøfta etter et eventyr med ei jente på 15 («hun sa hun var 16»), og tenker at verre blir det ikke. Hans forberedelser på taket avbrytes av Maureen. Hennes liv har gått med til å stelle sin nå 19 år gamle sønn, som aldri har gitt noen tilbakemelding fra rullestolen. Nå har hun nådd punktet hvor - gudstroen til tross - nok er nok.

Beatles

Jess og JJ er begge nedkjørt av kjærlighetssorg, men under ligger andre plager. Likevel er ingen i den odde kvartetten - de sammenlikner seg med Beatles her og der - så deprimerte at de ikke responderer på andre mennesker.

Først blir de enige om å vente en halvtime og eventuelt revurdere planene, og sånn karer de seg sakte framover. Men uvissheten ligger hele tida og lurer.