Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tilfeldig spill

Christopher Grøndahl skrev et hørespill basert på fri fantasi. Plutselig ble det litt for aktuelt.

DET KOMMER EN LANG mann gående. Han ser smilende sympatisk ut. Fredelig, skulle man kunne si. Men inne i hodet hans vokser det konspirerende tanker.

DET VAR NOK IKKE slik Christopher Grøndahl (31) hadde sett det for seg.

At skuespillet hans, som skulle være Radioteatrets jubileumshørespill, plutselig ble akutt aktuelt. I så høy grad at NRK bestemte seg for å utsette det. På ubestemt tid.

De var redde for at noen skulle ta det som harde fakta og virkelighet. At Stabæk vinner UEFA-cupen for tredje år på rad. At det amerikanske forsvaret er sponset av The Coca-Sony Company. At gjentatte perioder med Sentrumsregjeringen har sørget for å holde oss utenfor det europeiske fellesskapet og meldt oss ut av NATO. At den amerikanske ambassaden i Drammensveien blir utsatt for terrorangrep. Og at USA angriper Norge.

Slike ting.

- Jeg forstår avgjørelsen til NRK, sier Christopher alvorlig.

- Den er tatt i forhold til unge lyttere på Petre som ikke er vant til at det går fiksjon på den kanalen. Og jeg forstår det også i forhold til sønnen til et vennepar av meg, som ligger våken om natten og venter på at fly skal kræsje - og at han skal dø.

Egentlig skulle hørespillet «Niveanatt» lanseres på mandag med brask og festivitas. Nå er det redusert til at episodene legges ut på Internett, mens radiolanseringen kommer nærmere jul. Forhåpentlig.

- Det avhenger av den politiske utviklingen.

FOR ETT ÅR SIDEN var det nok noen som syntes det tok litt av for fantasien til Christopher. Men ikke nå lengre.

- Det handler om når noen sprenger den amerikanske ambassaden i Drammensveien. Og amerikanerne bestemmer seg for å invadere Norge for å stoppe terroren.

Bare så det er sagt og understreket og poengtert: Christopher fikk altså ikke ideen 12. september.

- Det har egentlig et helt annet utgangspunkt. For ganske mange år siden hørte jeg en radiomontasje som handlet om de siste sendeminuttene på NRK den 8. april 1940. Selv om de hadde fått meldinger om at ting skjedde, valgte de å avslutte sendingen som vanlig. De skrudde av nettet, alt ble stille, og folk gikk og la seg. Når sms-generasjonen hører dette, så tenker de vel «de måtte ha vært dumme!». Men det er lett å se nå, i etterpåklokskapens lys, sier Christopher.

Han har valgt en vri. Han har valgt et lite eksperiment. Sjekke ut om det kunne ha skjedd nå.

- Jeg prøvde å skape en situasjon som likner - men litt fram i tid. Det er 9. april 2015. Man kan få sagt ganske mye ved å ha det lille framtidsperspektivet.

For han ville at det skulle være realistisk. At folk skulle tro at en slik situasjon kunne ha skjedd. «Hvem vet hva som skjer om 15 år», tenkte han.

Han hadde kanskje ikke trengt å bekymre seg for akkurat det.

- Det hadde vært veldig annerledes om vi hadde spilt det inn i dag. Det hadde blitt en annen tone fordi alvoret plutselig er så nært.

EN TETT, handlingsmettet radioaction og en var kjærlighetshistorie. Skuespillere som vet hva de driver med: Jon Øigarden, Rebecka Hemse, Linn Skåber, Bjarte Hjelmeland, Nils-Ole Oftebro. Ivrige NRK-medarbeidere - Kristopher Schau, Bård Tufte Johansen og Kari Slaatsveen. Musikk av Lars Horntvedt fra Jaga Jazzist. Sammen skaper de stemningen vi kjenner igjen. Vi som vokste opp med et stort øre klistret inn til radiohøytaleren.

- Og det er ringrevene i Radioteatret som har laget dette. De er i femtiåra, og måtte høre litt på Eminem og ta på seg sæggebukser for å komme inn i det.

I fortellingen sin lar Christopher historien gjenta seg. Men nå er det USA og EU som angriper Norge for å få hånd om oljen vår. Og fordi vi er blitt for selvstendige. Kongefamilien pakker sammen og flykter til Russland. Mens NRK-journalist Gustav Falck finner sannheten, og gjør alt for å få den på lufta.

- Slik jeg ser det, har dette stykket først og fremst en edge mot sammenblandingen av regjering og multinasjonale selskaper. En kritikk av samfunnsutviklingen. Det er en del mennesker som i dag er oppriktig engstelige for retningen samfunnet tar.

Hadde «Niveanatt» vært skrevet for P2, tror han NRK hadde valgt å sende det.

- For det er ikke spekulativt, forherliger ikke volden det framstiller. Og det er veldig tydelig at det er fiksjon, i hvert fall for voksne som er vant til det. Men selv om alle drømmer om å gjøre en ny Orson Welles, så skal du samtidig være veldig forsiktig med slike virkemidler.

- Hva tenkte du da terroraksjonen i USA skjedde?

- Jeg tenkte ikke på linken. Jeg bare satt og så på CNN og måpte. Først litt seinere snakket jeg med noen på Radioteatret - og da skjønte jeg det. At det er noen pussige koblinger, sier han og smiler litt skjevt. For det er ikke første gang.

- To uker før Kursk gikk ned satt jeg og skrev på romanen «Poppel», og plukket ut en nesten identisk episode. Om en ubåt som gikk på en smell og sank. Jeg tok det ut fordi det ble for søkt.

LIVET FORANDRET seg den 11. september. Christopher sier at han merker det på seg selv og kolleger. At toleransen for pisspreik går ned. Men at NRK har utsatt sendingen av stykket hans har ikke fått ham til å miste lysten på å skrive samtidsfiskjon.

- Tvert imot. Det har vært veldig inspirerende. For når ble sist et radioteaterstykke stoppet på grunn av sin aktualitet?

Han er stille et sekund.

- Jeg bare håper det blir sendt. Men man kan spørre om hva som er fiksjonens formål i tider som disse, sier han til seg selv. Og svarer.

- Jo. Fiksjonen skal gi folk håp. Bevare håpet. Men det blir så tacky å si slikt. Vår generasjon er helt allergiske mot slike ting.

Fra mandag av legges «Niveanatt» ut på www.nrk.no/upunkt - én episode hver dag. Etter at «Kaliber» på Petre har sendt de 15 episodene, kan du høre det i ett strekk på P2. Det skal også utgis i bokform.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media