Skal vi godta at de aller fleste som underviser i mat og helse på 1.-4.trinn ikke har noen utdanning i faget, og at det er helt tilfeldig hvem som blir tildelt disse timene fra år til år?

En landsomfattende studie fra 2014 avdekket at 64 prosent av lærerne som underviste i mat og helse på 1.-4.trinn ikke hadde utdanning i faget. I 2018 ble lærere i mat og helse og ledelsen ved 12 tilfeldig utvalgte skoler i Norge intervjuet i forskningsprosjektet «Tidlig innsats i skolefaget mat og helse». Her kom det fram at hele 75 prosent av lærerne som underviste i mat og helse på de laveste trinnene manglet fagutdanning. Skal vi godta at tilfeldighetenes spill bestemmer hvem som blir tildelt disse timene fra år til år, og dermed hvilken undervisning elevene får?

Forskningsprosjektet viste også at det var tilfeldig fra skole til skole hvor mange timer elevene fikk i mat og helse på 1.-4.trinn, hvordan timene var organisert og hva de inneholdt. Er det nok å bake pepperkaker til jul, koke egg til påske eller steke pølser på bålet? I dagens læreplan er det 12 kompetansemål i mat og helse som elevene skal ha nådd etter 4.trinn. Det første kompetansemålet er å lære elevene å lage trygg mat. Det handler både om personlig hygiene og hygiene ved tilberedning av mat og om å lage mat til elever med ulike allergier og matrestriksjoner. Et annet kompetansemål etter 4.trinn er å velge mat og drikke som er med i et sunt kosthold. Hvordan kan lærerne gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte framtidas utfordringer når lærerne ikke har fagkompetanse? Det holder ikke at læreren selv er glad i mat eller liker å lage mat.