Debatt: Kosthold i skolen

Tilfeldigheter styrer mat- og helsefaget i småskolen

75 prosent av lærerne som underviste i mat og helse på de laveste trinnene manglet fagutdanning.

VIL STYRKE MAT OG HELSE-FAGET: Kostholdseksepertene Anne Selvik Ask (f.v.), Camilla Sandvik, Eli Kristin Aadland og Ingebjørg Aarek. Foto: Privat
VIL STYRKE MAT OG HELSE-FAGET: Kostholdseksepertene Anne Selvik Ask (f.v.), Camilla Sandvik, Eli Kristin Aadland og Ingebjørg Aarek. Foto: PrivatVis mer
Meninger

Skal vi godta at de aller fleste som underviser i mat og helse på 1.-4.trinn ikke har noen utdanning i faget, og at det er helt tilfeldig hvem som blir tildelt disse timene fra år til år?

En landsomfattende studie fra 2014 avdekket at 64 prosent av lærerne som underviste i mat og helse på 1.-4.trinn ikke hadde utdanning i faget. I 2018 ble lærere i mat og helse og ledelsen ved 12 tilfeldig utvalgte skoler i Norge intervjuet i forskningsprosjektet «Tidlig innsats i skolefaget mat og helse». Her kom det fram at hele 75 prosent av lærerne som underviste i mat og helse på de laveste trinnene manglet fagutdanning. Skal vi godta at tilfeldighetenes spill bestemmer hvem som blir tildelt disse timene fra år til år, og dermed hvilken undervisning elevene får?

TILFELDIGHETER: Det holder ikke at læreren selv er glad i mat eller liker å lage mat, skriver kronikkforfatterne. De mener tilfeldigheterne råder i mat- og helsefaget. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
TILFELDIGHETER: Det holder ikke at læreren selv er glad i mat eller liker å lage mat, skriver kronikkforfatterne. De mener tilfeldigheterne råder i mat- og helsefaget. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Forskningsprosjektet viste også at det var tilfeldig fra skole til skole hvor mange timer elevene fikk i mat og helse på 1.-4.trinn, hvordan timene var organisert og hva de inneholdt. Er det nok å bake pepperkaker til jul, koke egg til påske eller steke pølser på bålet? I dagens læreplan er det 12 kompetansemål i mat og helse som elevene skal ha nådd etter 4.trinn. Det første kompetansemålet er å lære elevene å lage trygg mat. Det handler både om personlig hygiene og hygiene ved tilberedning av mat og om å lage mat til elever med ulike allergier og matrestriksjoner. Et annet kompetansemål etter 4.trinn er å velge mat og drikke som er med i et sunt kosthold. Hvordan kan lærerne gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte framtidas utfordringer når lærerne ikke har fagkompetanse? Det holder ikke at læreren selv er glad i mat eller liker å lage mat.

Forskning viser at kosthold er en av de viktigste faktorene for god helse. Vi lever i et samfunn med en overflod av mat. For å ta de gode matvalgene, trenger barn og unge kunnskap om hva som er et godt kosthold, og de må ha praktiske ferdigheter i å tilberede enkle retter i tråd med Helsedirektoratets kostråd. God undervisning med øvelse i praktiske ferdigheter legger til rette for livsmestring. Det kan gi barna den kompetansen de trenger for å ta gode valg, for eksempel når de kommer sultne hjem fra skolen. Matvaner etableres tidlig i livet, og vi tar dem med oss videre i ungdomstid og voksen alder.

Studenter som velger å ta mat og helse som del av sin grunnskolelærerutdanning, er godt rustet for undervisning i mat og helse. Mange underviser i faget uten denne fordypningen, spesielt på 1.-4. trinn, der kontaktlærere ofte blir satt til å undervise i mat og helse. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 sier at studentene skal ha «kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring». Mat og kosthold er av stor betydning for både helse, trivsel og læring. Derfor bør alle grunnskolelærerstudenter på trinn 1-7 få en grundig innføring i kosthold, ernæring og helse.

I 2017 skrev åtte ministere under på «Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold». I forordet står det:

Det magiske måltidet
Å spise handler om mer enn å stoppe den morske murringen i magen.
God mat og gode måltider gjør at vi kan leke og lære.
God mat og gode måltider gjør at vi kan løfte tungt og tenke hardt.
God mat og gode måltider får mennesker til å trives sammen.
Sliter dere med dårlig skolemiljø?
La barna lage god mat og spise den sammen.

I vår forskning fant vi at det i stor grad er tilfeldigheter som styrer timebruk, ressurser, organisering og hvem som underviser i mat og helse på 1.-4. trinn. Som to lærere sa: «Noen måtte ta mat- og helsebiten i år - og da ble det oss». Timetallet i mat og helse for barnetrinnet er fastsatt, og når det er kompetansemål etter 4 .trinn, må faget timeplanfestes for de yngste elevene også. Mat- og helsefaget må få den plassen det fortjener i skolen i dag.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet må være tydelige i sine meldinger til skoleeier og skoleleder at det skal undervises i mat og helse og at det finnes kompetansemål for faget - også for småskoletrinnet. Det kan ikke være slik at undervisningen skal være basert på hvorvidt læreren er interessert i mat, eller i hvilken grad rektor mener mat- og helseundervisning på småskoletrinnet er viktig. Skal barns kunnskap om mat og måltider baseres på tilfeldigheter?

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og helse- og omsorgsminister Bent Høie; er dere fornøyde med at norske skoleelever ikke får den undervisningen de har krav på i mat og helse?

Hvem tar mat- og helsebiten i småskolen i år?

Artikkelforfatterne:
Anne Selvik Ask, dosent i mat og helse, Universitetet i Agder og styremedlem i Landslaget for mat og helse i skolen
Ingebjørg Aarek, ernæringsfysiolog, universitetslektor emerita i mat og helse, Universitetet i Agder, og medlem av Landslaget for mat og helse i skolen
Camilla Sandvik, førsteamanuensis i ernæring, mat og helse, Nord universitet, og leder av Innherred lokallag av Landslaget for mat og helse i skolen
Eli Kristin Aadland, førsteamanuensis i mat og helse, Høgskulen på Vestlandet og leder av Bergen og omegn lokallag av Landslaget for mat og helse i skolen

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.