TENKTE STORT: Bård Breivik ved Klosterenga skulpturpark i Oslo. Nå skal prosjektet endelig ferdigstilles. Foto: NTB Scanpix
TENKTE STORT: Bård Breivik ved Klosterenga skulpturpark i Oslo. Nå skal prosjektet endelig ferdigstilles. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tilfellet Bård Breivik

Et bokverk om Bård Breivik må selvsagt romme 1333 sider og veie tre og en halv kilo.

Kommentar

Til gjengjeld er det utstyrt med 1240 illustrasjoner. Det er nøkkelen til et kunstnerskap som ble avsluttet i januar i år, da Bård Breivik døde, 67 år gammel. Skjønt avsluttet? Her er etterlatte prosjekter som fortsatt er underveis til å bli fullført og her er ideer som skriker etter å bli realisert.

Tilfellet Breivik, kalles han av monografiens redaktører Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi. Den foreligger i to bind, og skal også utgis på engelsk. Titlene sier mye om kunstnerens liv. Bind 1 heter «I?d love the key to the master lock», etter en mye feilsitert låt fra «The Byrds». Det er her alle de elleville anekdotene finnes, om medisinmannen i Brasils jungel som blåste et urtepulver inn i nesa på kunstneren, et mirakelmiddel som ga perspektivforskyvninger og øyne som kunne brukes som kikkert. Bidragene fra kunstnerkolleger og kunstvitere og intervjuer med Tilfellet Breivik selv er breddfulle av historier om et kunstnerliv som utspilte seg i mer enn et dusin land på fire kontinenter.

Bergenseren Breivik bodde og arbeidet i London, New York, Beijing, Buenos Aires, Skåne og Bergen. Men Oslo? En historie fra tidlig 1970-tall illustrerer hans noe ambivalente forhold til Oslo som kunstby, som på den tida var dominert av momumentmakere og klassiske formalister. Sammen med kollegaen Gerhard Stoltz dannet han gruppa Panda productions. De hadde et stempel til å merke prosjektene med. Dette var mens «earth art» og «land art» og konseptkunst var på vei til Norge. Breivik og Stoltz laget et hull i Bergen, fylte hullet med bek og fraktet avstøpningen av Bergenshullet til Oslo hvor det ble utstilt. Der smeltet det til en flat soppaktig form. «Rusk og rask som kalles kunst», var tittelen på en anmeldelse i Oslo-pressen. I 1972 laget duoen skulpturen «Bergen - Oslo» ved å signere venstre togskinne på Bergensbanen - en 526 kilometer lang jernkonstruksjon påstemplet Panda. «Den elendige kritikken slet oss ut», hevdet de.

Et av Breiviks hovedverk, «Partitur for en lengre samtale», har gitt tittelen til bind 2 i monografien. Det ble påbegynt i 1986 og varte livet ut. Det består av 4- 500 objekter; båtformer i ulike materialer, teknikker, mønstre og dekorasjoner fra alle verdenshjørner, alle i mer håndterbare størrelser enn gigantprosjektene han har utstyrt omgivelsene med. Søylene på Torgalmenningen i Bergen, Klosterenga skulpturpark i Oslo og fasaden på Lillehammer Kunstmuseum er bare noen av de arkitektoniske konstruksjonene som vil stå igjen etter ham.

Skissene er en sak for seg. De avslører en Leonardo da Vinci-aktig framsynt fantasi og en drøm om å lage humanistisk kunst. Her er idéer til flytende container-sykehus, flyttbare landsbyer og zeppeliner som kan kaste skygge over polarisen og bremse nedsmelting og global oppvarming. Tilfellet Breivik fikk bare litt for kort tid på seg.