Tilfellet Fritz Moen

Det er lett å bli engasjert av Tore Sandberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det er noe bjørneboesk over anklageskriftet «Overgrepet». Der Jens Bjørneboe engasjerte seg for Fredrik Fasting Torgersen, som i 1958 ble dømt til livsvarig fengsel for drapet på en 16-åring, retter journalist, forfatter og privatetterforsker Tore Sandberg sin harmdirrende pekefinger mot rettsvesenet som justismyrdet Fritz Moen (1941-2005). Moen ble dømt til 21 års fengsel for drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad på slutten av 1970-tallet. I 2004 og 2006 ble han frikjent.

True crime

Tore Sandbergs argumenter overbeviser. Det skulle bare mangle, siden hans funn førte til frifinnelse av Moen. Men han skriver også overbevisende. Sandberg har nok finlest sin andel kriminallitteratur. Her er det cliffhangere på omtrent hver side. Samt andre kunstferdige grep, som man gjerne kan ha et distansert forhold til: Innimellom tar han pause i sin egen argumentasjonsrekke med et «stopp et øyeblikk». Hvem er det da Sandberg snakker til? Seg selv? Kameramannen? Når Moen dør, legger Sandberg inn en passasje i du-form. Sandberg snakker til Moen, som verken kan høre ham eller lese bøker. De sentimentale ordene er derimot egnet til å lirke tårer ut av leseren.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer