Anmeldelse: Lana Del Rey - «Lust For Life»

Tilfellet Lana Del Rey

Litt mindre kjærlighet, litt mer politikk.

ALBUM: Hun er et aldri så lite enigma, Elizabeth Woolridge Grant, som artisten Lana Del Rey egentlig heter. Debutalbumet het «Born To Die», sangene hennes er dunkle og romantiserer ofte ulykkelige skjebner - helst med trøblete forhold som utgangspunkt.

Hennes fjerde plate har hun kalt «Lust For Life», på coveret smiler hun bredt mot oss med blomster i håret. Det er vanskelig å vite om det er ironisk ment. Det morsomme med artisten Lana Del Rey er at hun lar deg aldri helt få vite hvor du har henne. Hun er inviterende, men holder deg samtidig på armlengdes avstand. Det er i dette spenningsfeltet sangene hennes får et sus av magi.

Hun er seg selv lik, også på sin fjerde plate. Sangene smyger seg sakte avgårde, mens hun crooner nærmest hviskende og dovent over underlaget, som for det meste er en smakfull oppgradering av 50- og 60-tallets ballade-pop. Det som gjør henne til noe mer enn en nostalgiker og retro-romantiker er at hun på uanstrengt vis implementerer elementer fra både hip hop og trap som den naturligste ting i verden.

Denne gangen har hun også lagt inn noen pusterom fra fortellingene om glamourlivets skyggesider. «God Bless America - And All the Beautiful Women In It» om kvinners rettigheter, «Coachella - Woodstock in My Mind» om de økende spenningene i verdenssamfunnet. Sammen med Stevie Nicks kommenterer hun SoMe-generasjonens overfladiskhet i «Beautiful People, Beautiful Problems». Det låter klassisk og innbydende.

Playboi Carti og A$AP Rocky-gjestende «Summer Bummer» står for platas mest kontemporære innslag med sine dunkle beats og minimalistiske produksjon. I andre enden av skalaen finner du The Beatles-parafraserende «Tomorrow Never Came» med Sean Ono Lennon som duettpartner. Det er med andre ord grei skuring og name droppe og tyvlåne et par musikalske motiv fra Liverpools fineste i en kontekst som denne. Litt for langt går hun imidlertid i sitt tyvlån av Radioheads «Creep» i avsluttende, «Get Free».

Men la gå da, det er femten låter før den igjen som får hårene til å reise seg på ryggen. Lana Del Rey viser seg som en stayer og en av de mest karaktersterke av dagens pop-artister.