Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tilgi oss, Gud

Æresdrap er ikke bare en ekstrem form for familievold, Odd Einar Dørum, det er vold på grunn av systematisk hjernevasking av menn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Æres- og skam-begrepene springer ut fra dogmet om at menn og kvinner har klart definerte roller, og regler om hvordan kjønnene skal oppføre seg. Når de blir brutt, hisses det opp til kriminelle handlinger mot «forbryterne». Denne integrerte psykopatiske atferden blir innprentet fra man er født, og resulterer i at mennesker bedøver sine empatiske evner. Spesielt blokkeres de helt i konfliktsituasjoner. Mennesket blir ikke et etisk og moralsk handlende selvstendig individ, men et sosialt underkastet og styrt rovdyr.

Likevel, selv i lukkede kulturer, kan de ikke kvele vår samvittighet. I noen familier oppnås det forståelse og frigjøring. Men innenfor systemet er det ikke fysisk trygt å snakke åpent om disse problemstillingene. Mobbing, trusler om vold og drap og ekstrem form for kjønnshets blir resultatet. Og inntil det blir begått en kriminell handling, blir det reagert altfor mildt på hetsingen. Psykisk terror og vold er begynnelsen, og et drap er slutten på straffen opprørere møter.

MILJØENE REGULERES gjennom total underkastelse, og man lever et tilsynelatende lykkelig liv fordi man velger systemet. Men når et menneske innser at det handler om å kvele sin sjel og sin samvittighet, vil det sannhetssøkende menneske velge sin samvittighet. Dette er grunnen til at 23 unge mennesker er drapstruet i Norge.

Først og fremst handler ære og skam om kontroll over kvinners seksualitet. Kvinnene eier ikke sin egen ære, den eier mennene. Islam har elementer i seg som opprettholder denne tankegangen. Frykten for og mangelen på systemkritikk skyldes at miljøene vet at de opptrer undertrykkende. De mener de har rett til det. Blir dette kritisert, vil jo hele systemet rystes i grunnvollene. Man må stille spørsmål til ikke bare tradisjonen, men også kulturen, levesettet og religionen. Men det er jo mye lettere å hevde at muslimer ikke har forstått Islam, eller at religionen blir misbrukt. Da har man ryggen fri, og ingen er skyldige.

Så lenge ingen religiøse overhoder går ut og sier at «vi aksepterer at våre kvinner og menn kan leve sammen med hvem de vil» , er de med på å opprettholde årsakene til kriminelle handlinger. Når det ikke står i Koranen, Bibelen eller andre hellige bøker at mennesket har rett til å dømme eller ta liv - hvordan kan da religionen bli så misbrukt at hundrevis av unge mennesker fra forskjellige trosretninger er blitt fordømt og truet med drap for å velge sitt eget liv her i Norge?

Systemet produserer ofre og overgripere. De vil tvinge oss til å tro at dette er den rette måten å være mann og kvinne på. Mediene må kritisere og ta opp dette. Men mediene begår en dødssynd hvis de knebler de positive og intellektuelle kreftene i innvandrermiljøene.

SELVSAGT HANDLER DRAPET på Fadime om religion. Det handler om religionens påvirkning på folk, og menn som hisser opp menn til bruk av vold. Folk må forstå hva som står i Koranen. Når folk ikke forstår hva som står der, er det lett å lure dem. Religion likestiller ikke kjønnene, det er det religion forteller oss. Nordmenn må forstå hvorfor kritikk av religion er veldig viktig for å oppnå rettferdighet og likestilling i innvandrermiljøene. Da må nordmenn se på sin egen historie. Kritikken begynte med grådigheten kirken viste. Etter hvert kritiserte man innholdet. Derfor har vi i dag kvinnelige og homofile prester, selv om dette ikke er tillatt i kristendommen. Folk aksepterer det fordi de verdsetter menneskerettigheter og demokrati høyere enn religion. Kunne vi fått en kvinnelig imam i dag? Med henvisning til Allah har jeg møtt unger ned til ni år som har kalt meg for hore, jentunger som lurer på hvorfor jeg ikke tar livet mitt, ungdommer som spør hvorfor familien min ikke har skutt meg ennå. Hvem skal snakke til disse barna?

JEG HAR PÅ NÆRT HOLD opplevd hvordan familier presser unge menn til å leve opp til en rolle hvor de skal beskytte æren, selv om det får dem til å bli kriminelle. Men jeg har også sett menn forandre seg når de rette spørsmålene blir stilt og de blir konfrontert med sin egen mentalitet. Dette må støttes. Drapet på den uskyldige og forsvarsløse unge kvinnen i Sverige bør få hver eneste mann med en slik mannssjåvinistisk arv i ryggsekken til å innse hvor galt det kan gå når menn og kvinner ikke er likestilte, og gjøre noe for det. Det er feil å påstå at dette er sammenliknbart med familievold i Norge. Har en far skutt sin datter i Norge fordi hun har valgt å bestemme hvem hun vil leve med? Dette skjer på hvert gatehjørne i Pakistan og i liknende miljøer i utlandet. Og det aksepteres av systemet. Det handler om liv og død, og ingen hensyn skal tas i denne debatten annet en at man er ærlig. Ja, innvandrerorganisasjoner og talspersoner tar avstand fra kriminelle handlinger. Men de viser ikke den minste vilje til å gjøre noe med årsakene til at folk begår disse handlingene.

Det er en klar sammenheng mellom drapet på Fadime og hver eneste patriarkalske mann som eneveldig hjernevasker barna i sitt forskrudde verdensbilde. I Sverige har innvandrerorganisasjoner åpent sagt at vertslandet behandler utvekstene på deres kultur med naiv respekt. Ja, de har kanskje omsider forstått at denne kampen er nødt til å vinnes - av de unge.

Hele Norges coronakart