Tilgivelse er en kristen verdi, Listhaug

Norske verdier er ikke stammeverdier.

NORSKE VERDIER? Frp-nestleder Sylvi Listhaug (t.v.), her med partileder Siv Jensen, ble spurt om ikke hun som kristen mente det var tilgivelse for IS-tilknyttede personer. Det mente hun det ikke var.



Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
NORSKE VERDIER? Frp-nestleder Sylvi Listhaug (t.v.), her med partileder Siv Jensen, ble spurt om ikke hun som kristen mente det var tilgivelse for IS-tilknyttede personer. Det mente hun det ikke var. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Sylvi Listhaug ville gjerne sitte i regjering med Kristelig Folkeparti. Hun la vekt på at partiet hadde forsterket sitt engasjement for ”kristne verdier”, som hun umiddelbart omsatte til ”norske verdier”. Tidligere ble hun spurt om ikke hun som kristen mente det var tilgivelse for IS-tilknyttede personer. Det mente hun det ikke var. Men tilgivelse står sentralt i kristen tro. Tilgivelse betyr at skyld kan legges bak. Det betyr ikke at ugjerninger glemmes, eller at all tillit er gjenopprettet, men samtalen om en ny hverdag kan begynne.

Tilgivelse er en sentral kristne verdi. Den berører forholdet til Gud og våre medmennesker. Politikk handler om hvordan vi organiserer samfunnet, og om våre livsvilkår. Det handler om etikk og moral, om rettferdighet, fred og frihet.

Når ”kristne verdier” skal gi retning for politisk handling, må de fylles med innhold. De særegne, ”kristne verdiene” som Jesus la vekt på, finnes i Bergprekenen hvor Jesus priser salig de som er fattige, arbeider for rettferdighet, barmhjertighet og fred. Et annet sted sier taler han varmt om dem som gir de tørste å drikke, de sultne å spise, tar imot de fremmede, de nakne klær eller besøker fangene i fengslene. Når Jesus møter fremmede, spør han: ”Hva kan jeg gjøre for deg?”

Slik viser han at ”kristne verdier” rommer en dyp respekt for ethvert menneskes verd – uansett tro, kjønn eller etnisk tilhørighet. Kristendommen er ikke en stammereligion.

Grunnloven ble revidert i 2012. Da ble §2 en verdiparagraf. Den lyder: ”Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.” Hvis ikke våre ”norske verdier” skal forfalle til å handle om brunost, vafler, skigåing, hodeplagg og håndhilsing, må denne paragrafen være utgangspunkt for samtalen. Grunnloven var og er del av et nasjonsbyggende prosjekt som i 1814 et prosjekt ville glemme samer og kvener var glemt. Jøder og jesuitter skulle ikke finnes i landet.

Grunnlovsrevisjonene har tydeliggjort at rettssikkerhet og menneskerettigheter gjelder for alle, – uansett om vi har lange eller korte slektstradisjoner i Norge. Og de samme verdier, nettopp fordi de er universelle, gjelder for flyktninger eller asylsøkere. Slik sett er det godt sammenfall mellom kristne og norske verdier. ”Norske verdier” er ikke stammeverdier.

Siv Jensen forklarer sitt utfall mot sosialister med at det var en festlig anledning og at hennes ord er blåst ut av alle proporsjoner. Men, om hun og partiet ønsker å holde både kristne og norske verdier høyt i hevd, må de vite at det er nettopp ved festlige anledninger, der viser vi hvilken respekt vi har for dem som er annerledes enn oss.

Det er nettopp når vi tenker at ingen andre hører oss, vi viser våre verdier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.