Tilgjengelige psykologer - nå!

Dagens «system» for henvisning til psykolog er totalt uholdbart, preget av ineffektivitet, uoversiktlighet og tilfeldighet.

I DAGENS NORGE blir mennesker som ønsker psykologhjelp overlatt til seg selv og en jungel av hjelpetilbud av høyst varierende kvalitet. Dette frustrerer både leger og pasienter. Uansett om man argumenterer ut fra humanisme, pasienters rettigheter eller samfunnsøkonomi: Det må gjøres like enkelt å finne fram til psykologhjelp som å finne fram til en fastlege - nå.

Psykiske lidelser er som andre sykdommer: rask og riktig behandling øker sjansen for å bli frisk. Det er derfor svært bekymringsverdig når fastlege Nina Lindstad i en undersøkelse har avdekket at mange fastleger ikke orker å henvise pasienter til psykolog, slik både de og pasientene egentlig ønsker, fordi prosessen med å få hjelp er så vanskelig og tungvint. Fastlegene rapporterer at de i frustrasjon ofte ender opp med å sette pasienter på medikamentell behandling eller foreslå at de oppsøker mer tilgjengelige, men desto mer tvilsomme former for «behandling» som coaching og lignende i akutte faser (Budstikka, 13.10.06).

INGEN VILLE forfekte at noe behandling er bedre enn ingen behandling ved somatiske sykdommer, som for eksempel at det tross alt er bedre med syrenøytraliserende midler ved lungebetennelse enn ingenting. Helseministeren kan ikke tillate opprettholdelsen av et system så mangelfullt at personer med behov for psykolog risikerer å bli avspist med ukvalifisert, dyr og ineffektiv «kvasipsykologisk hjelp». Psykiske lidelser påvirker tanker, følelser og handlinger og en lidende skal derfor ikke pålegges å vurdere sin hjelpers kvalifikasjoner - det skal myndighetene gjøre for dem gjennom å foreta og frata autorisasjoner av formalkvalifisert helsepersonell.

Fastlegenes frustrasjon er forståelig: Dagens «system» for henvisning til psykolog er totalt uholdbart, preget av ineffektivitet, uoversiktlighet og tilfeldighet. Prosessen frem mot psykologhjelp må gjøres enkel, og nedenfor følger flere forslag til tiltak for å oppnå dette.

En sentralt koordinert telefon- og nettjeneste for psykologhjelp à la fastlegekontorenes, der forbrukere enkelt kan få oversikt over nærområdets tilgjengelige offentlige og private psykologressurser, og estimert ventetid. Da kan klienter møtes med et vennlig «velkommen til psykologoversikten, hva kan jeg hjelpe deg med?» som et første steg på veien mot psykologhjelp, heller enn å overlates til ensom og frustrerende vakling med Gule Sider og mer eller mindre oppdaterte telefonlister og varierende brev/telefonpraksis slik dagens «system» legger opp til.

Flere psykologer med refusjonsordning fra Folketrygden. I dag er det kun psykologspesialister som kan få avtale om driftstilskudd med sitt regionale helseforetak, og det er et begrenset antall hjemler. Til sammenligning faller legenes pasienter inn under egenandelsordningen allerede mens legen fortsatt er student i turnus, til tross for at det medisinske og det psykologiske profesjonsstudium, m.a.o. «grunnstudiene» før spesialisering, er av lik varighet (6 år).

Ventelistegaranti for psykologhjelp. I somatisk medisin har man lenge hatt praksisen med ventelistegaranti. Det er rimelig at psykiatriske pasienter har de samme rettighetene til garantert kvalifisert hjelp når de er syke.

Psykologer inn i førstelinjetjenesten. Fra og med 01.01.06 har manuelle terapeuter og kiropraktorer henvisnings- og sykmeldingsrett. Det betyr at de ved å oppnå aksept fra myndighetene for at de kan mer enn fastleger om akutt muskel/skjelettproblematikk, kan ta i mot pasienter på egenandelsordning II uten henvisning fra fastlege, og sykmelde i inntil åtte uker. Psykologer kan mer enn fastleger om psykisk og psykosomatisk problematikk, som sammen med strukturelle muskel/skjelettplager utgjør oppgitt årsak for over halvparten av dagens langtidsfravær attestert av legene. Studier viser at varigheten på sykefraværet er omvendt proporsjonal med sannsynligheten for å komme seg tilbake i jobb. Tidlig og direkte kontakt med psykologen er viktig.

DAGENS SITUASJON med vanskelig tilgjengelig psykologhjelp er svært alvorlig, ut fra både humanistiske og samfunnsøkonomiske hensyn. At sykefraværet er for høyt, for langt, for dyrt og i stadig økende grad skyldes psykiske og psykosomatiske lidelser, veier tungt for å gjøre noe med dette problemet straks. Coaching kan ha en naturlig rolle i forebyggende øyemed i organisasjonslivet, og mange dyktige og seriøse coacher jobber med dette. Men når symptomene og lidelsen først har manifestert seg og man snakker om overgang fra forebygging til individuell kurativ praksis, er det mildt sagt problematisk at enkelte coacher og alskens terapeuter tilbyr sine tjenester uten å måtte forholde seg til helselovgivningen og de autorisasjonskrav som gjelder alle som vil tilby behandling i det offentlige Helse-Norge. Dette produserer pasienter uten det vern og rettigheter man kan ta for gitt i behandling hos psykolog, og er ikke en situasjon fastleger bør oppfordre sine pasienter til å utsette seg for. I tillegg er det ofte dyrere å oppsøke coacher og altenative behandlere enn privatpraktiserende psykologer uten refusjonsordning, til tross for at det kun er hos psykologen at man mottar kvalifisert hjelp.

VERDENS Helseorganisasjon og FN likestiller somatisk og psykisk sykdom - alle som lider har rett på kyndig hjelp og best mulig helse. Pasientgruppene bør derfor ha rett på likestilte ordninger med samme kriterier til brukervennlighet, ventetid etc. Psykopatologiske symptomer er like reelle som somatisk patologiske symptomer, og gir like store samfunnsøkonomiske og individuelle kostnader når de ikke behandles og går over i kroniske forløp. Diskusjonen om at samfunnet muligens sykdomsforklares i for stor grad endrer ikke på dette poenget. Tiltakene skissert ovenfor vil på kort sikt selvsagt koste penger om de realiseres, men det er vanskelig å se at det ikke vil betale seg på sikt. Helseminister Sylvia Brustad - tar du ballen?