Tilgjengelighet for alle

SYSEUTVALGETS offentlige utredning, NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, er nettopp sendt på høring fra Justisdepartementet. Utvalget leverer i innstillingen utkast til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Diskrimineringsloven gir funksjonshemmede i Norge et vern mot diskriminering, tilgjengelighetsbestemmelsene gir en plikt til tilrettelegging, slik at man unngår spesialløsninger for noen grupper. I norsk sammenheng har det lenge vært vanlig å planlegge samfunnet utfra et normalmenneske, en voksen, frisk person med alle funksjoner i behold. Funksjonshemmede er blitt forsøkt ivaretatt best mulig ved hjelp av spesielle tilrettelegginger. I praksis er dette en forskjellsbehandling og diskriminering av enkeltpersoner, som også Vibeke Melstrøm skrev i Dagbladet 2. august. Hvis diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vedtas, må både bygde omgivelser, produkter og tjenester utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig.

BLIR LOVFORSLAGET vedtatt vil det få store konsekvenser fordi de bygde omgivelsene er overalt, det finnes få situasjoner hvor vi er uten kontakt med en gate, et produkt eller et bygg. For å møte utfordringen lovutkastet stiller blir det nødvendig å øke kunnskapen i fagmiljøene om hvordan prinsippene for universell utforming kan tas i bruk i praksis. Det er faktisk mulig å tenke seg at torg, plasser og gater som er eldre enn 100 år kan ha et annet dekke enn brostein, og trinnfrie inngangsparti til et offentlig bygg reduserer ikke en bygnings estetiske kvaliteter. Mange er bekymret for eventuelle merkostnader knyttet til krav om tilgjengelighet. Dette er det foreløpig ikke mye dokumentasjon på, men lite tyder på at tilgjengelighet er fordyrende ved nybygg. Dyrest blir det når en må endre det som allerede er bygget. Lovforslaget legger her opp til at alle bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 1. januar 2019. Det kan derfor fort bli uøkonomisk å ikke planlegge inkluderende.Samfunnsøkonomisk er det liten tvil om at det er mest kostnadseffektivt å planlegge universelt fra starten av. I tillegg kommer at et inkluderende samfunn er en verdi i seg selv, og synliggjør at forskjeller i funksjonsevne som uttrykk for menneskelige mangfold er ønsket.