Et flertall i den norske befolkningen har lenge ønsket å tillate aktiv dødshjelp. Likevel er det ingen norske partier som jobber for å fjerne forbudet. Det er det på tide å gjøre noe med.

I boka «Aktiv dødshjelp: Etikk ved livets slutt» går vi gjennom argumentene for og imot å tillate aktiv dødshjelp, og konkluderer med at dødshjelp bør tillates. Hovedgrunnen til at vi bør tillate aktiv dødshjelp er at noen ganger er livet så ille og framtidsutsiktene så dårlige, at døden er å foretrekke.

Det er derfor helsevesenet daglig holder tilbake livsopprettholdende behandling slik at folk kan få dø i fred og i verdighet. Mange har imidlertid ikke denne muligheten. Den underliggende sykdommen som gjør livet deres uutholdelig tar ikke livet av dem. De venter på døden, men den kommer ikke. Noen av disse ønsker hjelp til å dø, men hjelpen de ønsker seg er straffbar å utføre.

Forbudet bør fjernes og erstattes med et tilbud om å få innvilget aktiv dødshjelp i tilfeller der pasienten lider uutholdelig, ikke har noen utsikter til bedring og har tatt et veloverveid valg om å dø.

Det er ikke enkelt å avgjøre om kriteriene er tilfredsstilte, men slik er det å jobbe i helsevesenet. Leger fatter tilsvarende vurderinger hver dag, spesielt knyttet til om en skal avslutte livsopprettholdende behandling eller ikke.