TILHØRIGHET: Skolens tilhørighet til lokalsamfunnet er avgjørende viktig både for samfunnet og for skolen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
TILHØRIGHET: Skolens tilhørighet til lokalsamfunnet er avgjørende viktig både for samfunnet og for skolen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Tillitsreform i skolen:

Tillit bygger på tillit

Kommunesektoren må ha statens – og lærernes – tillit for å være en ansvarlig arbeidsgiver. Men tillit kan ikke vedtas i en ny reform.

Meninger

En ansvarlig kommunesektor forutsetter at statlige myndigheter har tillit til kommunene og ikke innsnevrer vårt handlingsrom gjennom detaljerte lovendringsforslag. KS advarer stortingspolitikerne mot å foreslå endringer i opplæringsloven på bekostning av lokaldemokratiets nødvendige handlingsrom.

Vi advarer ikke fordi vi ikke har tiltro til lærerne, tvert imot. Vi advarer fordi stortingspolitikerne da tramper rett inn i det lokaldemokratiske handlingsrommet, et handlingsrom kommunene trenger for å utøve sitt ansvar både som arbeidsgiver og som ansvarlig for barn og unges utdanning og oppvekst.

Skolen er en viktig del av et bærekraftig lokalsamfunn og lokaldemokrati. Derfor er utvikling av skolen en av de viktigste oppgavene for kommuner og fylkeskommuner. En god skole forutsetter godt samarbeid, tillit og god forståelse mellom mange aktører.

Nå har akkurat et forslag fra representanter i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vært til høring på Stortinget. De mener det er behov for en tillitsreform i skolen. I forslaget vises det blant annet til at en god skole forutsetter at dyktige lærere og andre voksenpersoner gis tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev og til å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan lære på den måten de lærer best.

Forslagsstillerne frykter at det samlede omfanget av testing, kartlegging og ulike systemer som måler kvantitative størrelser, ikke fanger opp alle forhold som gir kvalitet og læring for elevene.

I forslaget løftes det fram fem prinsipper som skal ligge til grunn for en tillitsreform. Det er ikke vanskelig å være enige i disse prinsippene. På disse områdene finnes allerede mye politikk og samhandling.

Blant annet er vi enige om at det er behov for færre, men mer tydelige mål. Dette støttet KS da Lærerrolleutvalget foreslo dette, men vi pekte også på behovet for et lokaldemokratisk handlingsrom slik at lokalpolitikere faktisk har mulighet til å ivareta sitt ansvar for skolen.

KS støtter også representantenes forslag om å sette ned et utvalg for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som skal sikre at systemet speiler skolens brede samfunnsmandat og kunnskapssyn.

Og vi mener at det er lærerne som best kan legge til rette for det gode møtet med elevene, og at de trenger et profesjonsfellesskap for å kunne reflektere over og drøfte hvorvidt møtet mellom elevene, lærerne og faget nå fungerer optimalt.

Lederne har en nøkkelrolle i å tilrettelegge for profesjonsfellesskap både innad på den enkelte skole, men også på tvers av skoler. KS har allerede i samarbeid med Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet utviklet flere hefter som løfter profesjonsfellesskapets betydning.

Så langt er vi enige.

Men derfra til å mene at lokalpolitikere og andre som ikke er lærere skal overlate alle vurderinger til den enkelte lærer og skole, og ellers legge seg minst mulig opp i hva som skjer i skolehverdagen, er en feilslutning. Dette vil verken tjene skolen eller elevene.

Skolens tilhørighet til lokalsamfunnet er avgjørende viktig både for samfunnet og for skolen. Skolen eies verken av lærere eller byråkrater, skolen eies av fellesskapet. I Norge har grunnskolen alltid vært lokal og kommunal, aldri statlig. Lokalpolitikerne er innbyggernes valgte representanter. De representerer skolens egentlige eiere.

Det ville vært svært alvorlig for skolen om de ikke skulle være opptatt av både innhold og læring i skolen. Å være folkevalgt i kommune og fylkeskommune innebærer et lokalt ansvar for at tjenestene rettet mot barn og unge er av tilstrekkelig omfang og av god kvalitet.

Dette forutsetter dialog og samspill mellom folkevalgte, administrativ ledelse, mellomledere, profesjonsgrupper, barn og unge og deres foreldre.

Kommunene har en enestående evne til å ta ansvar og forvalte samfunnets forpliktelser overfor innbyggerne. De har vist at de utfører oppgavene på en måte som befolkningen oppfatter som grunnleggende tillitvekkende. Forklaringen ligger i at kommunene tilpasser tjenestene til lokale behov, og at innbyggerne har mulighet til å påvirke beslutningstakere og tjenesteutøvere lokalt. Kommunestyrer og fylkesting jobber hele tiden for å finne en god balanse mellom nasjonal politikk, lokalt demokrati og profesjonens handlingsrom.

KS har understreket i vår langtidsstrategi 2016–2019 at det krever et helt lokalsamfunn for å gi barn og unge en god oppvekst. Kommunen som arbeidsgivere har tillit til profesjonen. Høy tillit. Vi stoler på at lærerne bruker sin tid og kompetanse til beste for elevenes læring og et godt skolemiljø.

Men tillit må gå flere veier. En ansvarlig kommunesektor forutsetter altså at statlige myndigheter har tillit til kommunene og ikke innsnevrer vårt handlingsrom gjennom enda flere detaljerte lovendringsforslag.

Stortinget har bestemt at kommuner og fylkeskommuner er demokratisk, juridisk, økonomisk og administrativt ansvarlig for at elevene får den opplæringen de skal ha.

Skal kommunesektoren fortsatt kunne levere velferdstjenester av høy kvalitet til innbyggerne, må lokale og regionale politikere ha tilstrekkelig handlingsrom til å finne de beste løsningene.

Tillit kan heller ikke vedtas i en ny reform. Tillit opparbeides over tid. Profesjonen må stole på at arbeidsgiver har de aller beste intensjoner for skolen. En god skole forutsetter godt samarbeid og god forståelse mellom mange aktører.

Kommunesektoren er avhengig av statens – og profesjonens – tillit for å være en ansvarlig arbeidsgiver.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.