Utvalg anbefaler ikke politibevæpning:

Tillit er det beste våpen

Det heftigste argumentet mot et politi som bærer våpen på hofta er også det enkleste: Vi trenger ikke et slikt politi, skriver John O. Egeland .

Kommentar

Staten er den eneste samfunnsaktøren som har en stående rett til å drepe eller skade folk. Det er også den alvorligste beslutningen staten kan ta. Da er verdigrunnlaget og beslutningssystemene for bruk av vold uhyre viktige. Med unntak av Statspolitiets virksomhet før og under den tyske okkupasjonen, har vi en ikke-militaristisk tradisjon i norsk politi. Politiet har et sivilt preg med fokus på befolkningens rettigheter, og på grunnverdier som legitimitet og tillit. Denne tilbakeholdene tradisjonen har også kommet til uttrykk i politiets bruk av våpen, og hva som skal til for at skudd kan avfyres. Nå har flertallet i det såkalte Bevæpningsutvalget konkludert med at hovedtrekkene i dagens ordning bør videreføres. Konklusjonen bygger på politiets behov for tillit hos folk flest, og på grundige analyser av kriminalitet og terrorfare. Det er rett og slett ikke noe tydelig behov for en alminnelig bevæpning av norsk politi.

Spørsmålet handler ikke om vi skal ha et bevæpnet politi eller ikke. Norsk politi har alltid hatt rett til å bruke våpen i farlige eller truende situasjoner. I dag har de fleste patruljebiler nedlåste våpen i bilene. Når det er gitt tillatelse til bevæpning, tar det omlag 30 sekunder å hente fram våpen. Systemet med nedlåsing og ordre fra overordnet, medfører at det foretas reelle vurderinger før skarpe situasjoner oppstår. Politiets bruk av skytevåpen i Norge er meget lavt sammenliknet med andre nordiske land der bevæpning er obligatorisk. Antallet som ble skutt og drept av politiet i vårt land er også på et meget lavt nivå i forhold til f. eks. Sverige og Danmark. Nivået er på linje med England og Wales som også har et ordinært ubevæpnet politi.

Kravet om bevæpning bygger ofte på beskrivelser av en stadig økende og farligere kriminalitet. Det er et feilaktig bilde. Over hele den vestlige verden har den registrerte kriminaliteten vist en markant nedgang siden 1990-tallet. I Norge viser både den anmeldte kriminaliteten, selvrapporteringsundersøkelser og offerundersøkelser nedgang på de fleste områder. Dette gjelder også for den grove kriminaliteten. Dette er grunnlaget for en av de viktigste konklusjonene i Bevæpningsutvalgets rapport: «Utvalget finner ikke noe i utviklingen i kriminalitetsbildet som skulle tilsi behov for bevæpning». Tydeligere kan det knapt sies.

Når det gjelder terror viser utvalget til at Europa er langt mindre utsatt for terror i dag enn tidligere i historien, men at de angrep som finner sted får stor oppmerksomhet. Norge har lav terrorfare, selv om den utvilsomt er til stede. Spørsmålet er om våpen på hofta vil gjøre noen forskjell i en terrorsituasjon. Her konkluderer utvalget med at det er lite som tilsier at det vil være avgjørende forskjell på framskutt lagring (som i dag) og generell bevæpning i langt de fleste angrep.

Politiforbundet har stadig argumentert med at perioden med generell bevæpning (fra november 2014 til januar 2016) var en suksess. Forbundsleder Sigve Bolstad viser blant annet til ros fra politidirektøren. Bevæpningsutvalget har kommet til andre konklusjoner. I sine undersøkelser registrerer utvalget at mange generelt var negativt innstilt til bevæpning av politiet, og at flere opplevde at terskelen for å ta kontakt med politiet ble høyere. Utvalget er særlig bekymret for at en alvorlig konsekvens av bevæpningen kan ha vært svekket kontroll og ledelse av bevæpnede oppdrag.

Utvalget har vært opptatt av verdiene i den norske polititradisjonen og de fire prinsippene for bruken av makt og våpen: Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet. Dette er verdier og prinsipper som har bred politisk støtte i Stortinget. Der er det bare Fremskrittspartiet som går inn for alminnelig bevæpning av politiet. I går signaliserte både KrF, Høyre og Senterpartiet at de er godt fornøyd med Bevæpningsutvalgets konklusjoner. Det omfatter for øvrig forslag om å prøve ut elektrosjokkvåpen som et nytt taktisk våpen.

Justisminister Per-Willy Amundsen har karakterisert rapporten som grundig og omfattende, og samtidig pekt på at hans politiske utgangspunkt nok er forskjellig fra utvalgets konklusjoner. Han bør la det bli med det. En meget omfattende analyse peker i motsatt retning av det Frp og Politiforbundet ønsker seg. Politisk er det bred enighet om at norsk politi skal være ubevæpnet i de fleste situasjoner. Da er tida inne til å sette punktum. Vi trenger ikke - og vil ikke ha - et norsk politi med pistol i beltet.