Årsaken til at ungdommen faller fra ligger ikke bare i skolen eller arbeidslivet, skriver Aksel Braanen Sterri. Vi trenger en helhetlig og tålmodig oppfølging av naverne. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Årsaken til at ungdommen faller fra ligger ikke bare i skolen eller arbeidslivet, skriver Aksel Braanen Sterri. Vi trenger en helhetlig og tålmodig oppfølging av naverne. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Tillit er nøkkelen til å få naverne i arbeid

Skal naverne i arbeid må de bli møtt med mer enn rettigheter. Varme og tillit er det sårbare ungdommer trenger mest av alt.

Kommentar

Dagbladets lesere ble på lørdag kjent med Kjetil Andreas Bergland Hauge (18), som har droppet ut av videregående skole og nå mottar støtte fra NAV. Skolen «var ikke noe for meg», forteller Hauge, som heller ikke gidder å ta hva som helst av jobber. Han er en av flere ungdommer som er intervjuet i Dagbladets serie om de såkalte unge naverne.

Det er lett å moralisere over tilsynelatende frisk og rask norsk ungdom, vokst opp i en tid av relativ overflod, som ikke evner å finne arbeid eller fullføre en utdannelse. Men det er mer under overflaten, som vi gjør lurt i å ta hensyn til.

Utenforskapet er navnet på gruppen som reiser bekymring. På fagspråket kalles de for NEET (not in employment, education and training) og NAV regner med at denne gruppen utgjør omtrent 50-60000 unge under 25 år, mens FAFO regner med at tallet er så høyt som 100000, om de unge regnes som de fra 18 til 30 år.

At ungdom roter litt rundt byr ikke på et problem i seg selv. En del ungdommer tar et friår for å reise, henge med venner eller spille dataspill i foreldrenes kjeller. Omtrent 40 prosent mottar ikke engang støtte fra NAV.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer bekymringsverdig er det at 60000 går på ulike trygdeytelser og at nesten 12 prosent av gruppen mellom 18 og 30 år er registrert som NEET tre år på rad. Disse, som med få ferdigheter befinner seg utenfor arbeidsliv og utdanning i tidlig alder, står i fare for å bli marginalisert og permanent ekskludert fra arbeidslivet og andre viktige samfunnsinstitusjoner.

Både regjeringen og opposisjonen ønsker prisverdig nok å ta grep for å forhindre utviklingen. Arbeiderpartiet forteller i Dagens Næringsliv at de «frykter en ny underklasse» og foreslår en tipunkts tiltakspakke for å motvirke ungdomsarbeidsledigheten. Regjeringen på sin side har lovet at en stortingsmelding om utenforskapet skal komme senere i år.

Til tross for noe krangling om detaljene er det enighet om at målet er å få de uten jobb med utdannelse inn i arbeidslivet og de uten utdannelse inn i utdanning. De som verken evner å arbeide eller å ta utdanning må sikres et verdig liv.

Det var derfor ukontroversielt, men like fullt gledelig, når regjeringen i går lanserte Strategi for flere lærlinger i staten, hvor det blant annet kreves at alle statlige virksomheter skal knytte til seg minst én lærling. Like nødvendig er det å få på plass livslang rett til videregående opplæring, som høyst sannsynlig blir foreslått i den nevnte stortingsmeldingen. Også Arbeiderpartiets forslag om dagpenger under utdanning er et riktig steg på veien.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med flere rettigheter. Ungdommen som i dag befinner seg utenfor arbeidslivet og utdanning har allerede falt fra videregående. Retten til videregående opplæring kan dermed sies å være en større del av problemet enn løsningen. Når alle skal fortsette etter ungdomsskolen vil taperstemplet lett påklistres de som ikke mestrer skolen.

Årsaken til at ungdommen faller fra ligger ikke bare i skolen eller arbeidslivet. Mange sliter med mangel på stabilitet i livet, og flere har problemer knyttet til rus og mental helse, et problem som gjerne har sine røtter tidlig i livet. En rettighet er derfor ikke nok til å få disse til å komme inn i arbeidsliv eller utdanning.

Dette har heldigvis flere i NAV forstått. Ekspertgruppen som overleverte sin rapport til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i april, som Dagbladet skriver om i dag, framhever betydningen av å bli kjent med og bygge opp tillit til ungdommene. Spesielt viktig, beskriver de, er det å få til tiltak som kan bidra til økt mestringsfølelse.

Mennesker er nemlig ikke rasjonelle aktører som responderer automatisk på endringer i insentiv- og rettighetsstrukturen. Vi er derimot sårbare, feilbarlige og er avhengig av å føle mestring og oppleve at noen har troa på oss. Spesielt er dette viktig om man allerede har falt fra det løpet som er ansett for å være veien til et godt liv.

Å la ungdommene få oppleve mestring forutsetter imidlertid at tiltaksappartet evner å skape tillit og legge opp alternative og skreddersydde løp som kvalifiserer til både arbeidsliv og utdanning. Det evner ikke NAV godt nok i dag.

Som ekspertgruppen skriver forutsetter det flere ressurser eller en annen prioritering. Ungdommen er nødt til å møte en fast kontaktperson som både har tid og krefter til å gi dem en helhetlig oppfølging. Å få utenforskapet tilbake i arbeidsliv eller utdanning har ingen enkel løsning. Det krever et tålmodig hjelpeapparat som setter ungdommen i sentrum.