UTBRENT: En viktig årsak til at lærere forlater yrket, og at det er problemer med rekruttering, er at de får stadig mindre tid til den egentlige lærergjerningen. Det som motiverte dem til å bli lærer, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
UTBRENT: En viktig årsak til at lærere forlater yrket, og at det er problemer med rekruttering, er at de får stadig mindre tid til den egentlige lærergjerningen. Det som motiverte dem til å bli lærer, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tillit, framfor konflikt

LÆRERSTREIKEN: Som medlem av KS sitt hovedstyre mener jeg fortsatt at arbeidstidsavtalen bør beholdes.

Debattinnlegg

En moderne og framtidsrettet arbeidsplass er opptatt av å møte de ansattes individuelle behov. Noen ønsker redusert arbeidstid, andre jobber lengre dager som kan gi en dag fri i uka. Eller noen ønsker kanskje hjemmekontor en dag eller to hver uke. Andre av oss tar en arbeidsøkt hjemme hver kveld, etter at barna har lagt seg. Eller vi blir ajour med jobb-mailer på vei til jobb der vi sitter på tog, T-bane eller buss. Det legges til rette for dette ved PC, bredbånd, IPAD og smart-telefoner. Ny teknologi gir oss større frihet, men samtidig blir det nok mindre og mindre klare skiller mellom jobb og fritid. På godt og vondt. De fleste av oss - meg inkludert - liker denne fleksibiliteten.

En konsekvens er at færre og færre arbeidstakere har en 8 til 16-jobb. Ja, færre og færre har jo også sin faste kontorpult.

I hvert AMU-møte (arbeidsmiljøutvalget) i forlaget (arbeidsplassen min) får vi framlagt sykefraværsstatistikk. Og hver eneste gang konstaterer vi: forlaget har et ekstremt lavt sykefravær, så dette er helt uproblematisk. Av og til legger jeg da til: kanskje vi egentlig har et problem? At folk strekker seg for langt, og går på jobb selv om de er syke, og burde holdt seg hjemme. At vi egentlig har et for lavt sykefravær.

Økt frihet bør følges av økt ansvar. Det vi liker å kalle myndiggjorte medarbeidere. Myndiggjorte medarbeidere skal ikke møtes med utpregede New Public Management-regimer: telling, rapportering og kontroll. En altfor stor del av arbeidskraftressursene i offentlig sektor går med til å kontrollere hverandre.

En viktig årsak til at lærere forlater yrket, og at det er problemer med rekruttering, er at de får stadig mindre tid til den egentlige lærergjerningen. Det som motiverte dem til å bli lærer. Stadig større del av arbeidstida brukes til byråkratipregede oppgaver. Vi hadde Tidstyvutvalget som til fulle dokumenterte det . Men intet har skjedd. Eller snarere: etter den tid har lærerne fått flere tidstyver. Regjeringen kan rydde her, men først og fremst er dette et skoleeieransvar.

I forlaget sier jeg: hvorfor kan vi ikke kaste ut den detaljerte tidsstyringen? I den grad noen av de ansatte i min avdeling skulle «sluntre unna» ville jeg hatt oversikt over det, uten tidsregistrering. 250 ansatte trenger ikke detaljregistrering for å skille ut de ytterst få. Problemet er vel snarere at flere har så mange ekstratimer at de aldri får tatt det ut i fritid.

Nøkkelen for å skape gode arbeidsplasser er å få på plass en tillitskultur. En gjensidig tillitskultur. Den som gir tillit får som oftest tillit tilbake. Tillit er ikke noe man krever, men noe man opparbeider seg over tid. Og den forutsetter at vi gir slipp på kontroll og rapporteringsregimet. Litt, men naturligvis ikke helt bokstavelig: Jeg gir blaffen i hvordan du løser oppgaven, men: målet er at du skal oppnå disse resultatene, innen denne dato. Trenger du bistand får du selvsagt det. Det er på resultatene myndiggjorte medarbeidere skal måles.

Utdanningsutfordringene er forskjellige i kommune-Norge, fra en stor skole der 90 prosent av elevene har etnisk minoritetsbakgrunn til en liten grendeskole der elevene har «norsk» bakgrunn i generasjoner. Skolesektoren i Oslo har helt andre utfordringer enn skolene i Trysil. Løsningene må derfor også være forskjellige. Vi må ha et avtaleverk som fanger opp dette.

Skolen er, og skal være, i kontinuerlig endring i pakt med endrede behov og ny kunnskap. Jeg er helt sikker på at det ligger et forbedringspotensiale i hvordan vi organiserer skolehverdagen. Det skjer svært mye spennende utviklingsarbeid rundt omkring i skolen, og som kan ha overføringsverdi til andre skoler. Det er alltid mulig å jobbe smartere, og ikke minst lærerne selv har masser av innspill til akkurat det.

Det er i samsvar med de beste tradisjoner i den norske arbeidslivsmodellen at betydelige endringer i arbeidstid og arbeidstidsorganisering etableres gjennom forhandlinger. Det er vanskelig å se at norsk skole vil være tjent med at den ene parten, arbeidsgiversiden, tvinger gjennom en arbeidstidsreform som er svært uønsket blant lærerne. Dette vil kunne skade norsk skole i mange år, både når det gjelder rekruttering, kompetanse og samarbeidsklima. Jeg tror derfor fortsatt (slik jeg fremmet forslag om i KS sitt hovedstyre i februar) arbeidstidsavtalen bør opprettholdes.

Norsk skole står foran store reformer, og fremtidens skole vil kreve en helt annen organisering og arbeidstidsavtale enn den vi har hatt. Dette vil bli særlig tydelig når Ludviksen-utvalget kommer med sin delinnstilling om tre uker og sin hovedrapport 15. juni neste år. De endringer arbeidstidsavtalen krever må utmeisles med basis i drøftinger og enighet med de ansattes organisasjoner.

I et forslag vi fra SVs side har sendt fram til behandling i Oslo bystyre argumenterer vi for en tillitsreform: Stoppeklokke-styringen har gått for langt. I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for en ekte og konkret tillitsreform i Oslo, etter mønster fra København. Ledere og de ansatte skal framfor detaljstyring bruke tiden på de faglige utfordringene. I vårt forslag starter vi med hjemmetjenesten, men neste etappe er naturligvis skolen, barnehager, sykehjem og de øvrige deler av kommunen.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV JAN ERIK SMILDEN.