STØRE: Tilliten kan komme på strekk selv om det ikke er tale om egne økonomiske eller ideelle interesser, skriver artikkelforfattern. Foto: Berit Roald / Scanpix
STØRE: Tilliten kan komme på strekk selv om det ikke er tale om egne økonomiske eller ideelle interesser, skriver artikkelforfattern. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

Tillit og inhabilitet

Det er i bunn og grunn tilliten til vårt demokratiske styringssystem som står på spill. Da er det ikke nok at du selv mener du gjør en god jobb.

Den som rår over egne penger, kan opptre så egoistisk han vil. Når vi opptrer i politiske verv eller i embetsverket, er utgangspunktet motsatt: Da er det fellesskapets interesser som gjelder. Den som da benytter sin posisjon til å «mele sin egen kake», bryter dette mest grunnleggende krav til de som opptrer på vegne av oss alle. Dette vil utgjøre klar inhabilitet, kanskje også mer alvorlige forhold, så som underslag eller korrupsjon.

Reglene om inhabilitet i offentlig tjeneste er lovfestet. Men vi må ikke glemme at de tar sikte på å uttrykke i juridisk bindende form noen grunnleggende etiske krav til den som opptrer på fellesskapets vegne. Hvis vi forstår hensynene bak, vil vi ikke ofte ha bruk for dedetaljreglene i loven. Hvilke hensyn er dette? For det første kan habilitetsregler bidra til å hindre at noen bruker sin posisjon til å skaffe seg fordeler på fellesskapets bekostning. Samtidig kan de frita den samvittighetsfulle fra sin plikt til å gjøre jobben selv når det ville være godt å slippe.

Men det grunnleggende hensynet er det som stemmer med - og følger av - hovedregelen i loven: Du skal opptre slik at utenforstående kan ha tillit til at du opptrer upartisk og nøytralt. Det er i bunn og grunn tilliten til vårt demokratiske styringssystem som står på spill. Da er det ikke nok at du selv mener du gjør en god jobb. Anvendelsen av et slikt krav er ofte enkelt. De fleste skjønner at den som selv har interesse av utfallet, skal holde seg unna. Det er heller ikke vanskelig å forstå at du verken har plikt eller rett til å holde deg unna bare fordi du nå og da treffer en som har en slik interesse, på toget til jobben. Ellers kunne ikke samfunnet fungere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mellom ytterpunktene kan andre lovbestemmelser gi en viss hjelp (ektefelle, barn, andre nære slektninger, selskaper du er styremedlem i). Men dersom alle spørsmål skulle løses ved særbestemmelser, ville de bli svært kompliserte - og likevel måtte vi stadig tette nye "hull". Da er det bedre at folk forstår de hovedhensyn som reglene hviler på.

Tilliten kan komme på strekk selv om det ikke er tale om egne økonomiske eller ideelle interesser. Statsråders vennsskap vekker stor mediainteresse. Men vi er jo best tjent med at politikere og embetsmenn har et sosialt liv! Dermed er det bare nære vennskap og liknende som kan utløse inhabilitet. Nærheten må avklares ved å få fakta på bordet. Dette skjer lettest hvis vi husker at det ikke i seg selv er galt å være i en situasjon som kan gjøre deg inhabil - bare du tar konsekvensen i tide.

Åpenhet kan være vel så viktig som det endelige svaret: Den som legger fakta på bordet mens det ennå er tid, kan ikke beskyldes for å ha noe å skjule. Dermed må du også ha primæransvaret for å bedømme din egen habilitet. Andre kan bare gjøre det dersom du spør ... eller media tvinger deg til å gjøre det.