Tillit og politikk i supermaktene

Både USA og Kina står foran valg eller lederskifte i år. I USA får særinteressene sterkere makt, hos kineserne er langsiktighet og stabilitet overordnet, skriver Raymond Johansen

LEDERSKIFTE?: I skyggen av den amerikanske valgkampen trer det fram en ny generasjon ledere i Kina. De nye lederne som tar over verdens mest folkerike land i høst, er formet i en annen tradisjon og i et helt annet politisk system. Her Mitt Romney  REUTERS/Brian Snyder
LEDERSKIFTE?: I skyggen av den amerikanske valgkampen trer det fram en ny generasjon ledere i Kina. De nye lederne som tar over verdens mest folkerike land i høst, er formet i en annen tradisjon og i et helt annet politisk system. Her Mitt Romney REUTERS/Brian Snyder Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Nå har kongressmedlemmer bare støtte fra nære slektninger og betalte rådgivere». Slik skal den tidligere republikanske presidentkandidaten John McCain ha beskrevet amerikansk politikk og velgernes tillit til politikerne. Eller mangelen på tillit. I Washington møtte jeg nylig sentrale personer i president Obamas valgkampmaskin. De forteller om en virkelighet hvor de ulike presidentkandidatene på republikansk side kjemper om stadig større kampanjebudsjetter som brukes til å teppebombe ulike delstater med negativ reklame om motstanderen, hvor mediesyklusen går stadig raskere og hvor omtrentlig omgang med sannheten er i ferd med å bli regelen, ikke unntaket. Og ikke minst, hvor innflytelsen til de såkalte superPACs - økonomiske støttekomiteer av rike privatpersoner - er i ferd med å endre den politiske virkeligheten.

Jeg tror ikke det amerikanske folk har tatt innover seg hvordan høyesterettsbeslutningen om å tillate superPACs vil kunne påvirke amerikansk politikk. Når milliardærene Miriam og Sheldon Adelson støtter Newt Gingrich med 10 millioner dollar, må man kunne spørre hva de forventer i gjengjeld. Når Mitt Romney ikke er fornøyd med å omtales som en konservativ guvernør, men føler seg presset til å understreke at han er en «alvorlig konservativ guvernør», og når han kjemper med Rick Santorum om å innta de skarpeste posisjonene mot en helseforsikring for alle, mot at de aller rikeste skal betale like mye i skatt som en sekretær og mot selvbestemt abort, er det grunn til å spørre hvorfor. Selvfølgelig reflekterer det holdninger i den amerikanske velgermassen, men det avspeiler også hvordan det politiske systemet virker: Særinteresser som får uforholdsmessig mye makt, kompromissvilje og samarbeid over partigrensene som skvises ut fordi slikt ikke har vært premiert på flere år. Resultatet er at det politiske manøvreringsrommet snevres inn. Politikerne drives til kortsiktig vinning, og hvor rommet til å presentere velgerne dårlige nyheter eller forklare vanskelige prioriteringer uteblir.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer