SÅRBART:  Utenriksminister Jonas Gahr Støre på arbeiderpartiet sitt årsmøte. «Nå ser vi at demokratiet også er sårbart på vårt øverste forvaltningsnivå,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Melisa Fajkovic
SÅRBART: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på arbeiderpartiet sitt årsmøte. «Nå ser vi at demokratiet også er sårbart på vårt øverste forvaltningsnivå,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Melisa FajkovicVis mer

Tillit på spill

Et eventuelt tillitstap som følge av disse sakene rammer ikke bare regjeringen, men hele demokratiet.

Det kan se ut som om iveren etter å ivareta det som statsrådene selv definerer som «gode formål» fører til at de velger å sette til side regelverk som skal sikre tillit og hindre alvorligere lovbrudd som myndighetsmisbruk og korrupsjon.

Rekken av statsråder
som ser ut til å ha snublet ved tildeling av midler til personer- og organisasjoner som står statsrådene eller deres partier nære begynner dessverre å bli lang- og det er mer alvorlig enn det er pinlig. Det er spørsmål om brudd på interne regelverk i egne departementer om hvordan økonomiske tildelinger skal skje, samt fundamentale habilitetsregler.

Det som begynte med Lysbakken-saken, omfatter nå tilsvarende saker i andre departement. Nå sist spørsmålet om utenriksministeren burde ha sørget for en habilitetsvurdering ved tildeling av seks millioner til et nordområdeprosjekt som en av hans barndomsvenner står bak. Det er overraskende at en så erfaren statsråd kan se ut til å ha snublet i svingen.

Det er grunn til å tro at det nå hadde oppstått en større krise om det var en mindretallsregjering som styrte landet. Som følge av flertallsstyret, er imidlertid den eneste veien videre en prosess gjennom Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Sjelden har vel denne komiteens relevans og rolle vært viktigere enn det vi nå er vitne til.

Politiet har nå henlagt anmeldelsen mot Lysbakken for korrupsjon. Årsaken er at statsråder har immunitet for handlinger som er begått i embetets medfør. Det er opp til konstitusjons- og kontrollkomiteen å beslutte gransking i saken. Kontrollkomiteen bør likevel være opptatt av å få definert de aktuelle handlingene rettslig. Det vil for det første sikre avklaring og hindre pulverisering av kompliserte saker, bidra til økt bevissthet og ikke minst kunnskap hos både politikere og andre.

Birthe Eriksen er stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Birthe Eriksen er stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Vis mer

Uten sammenlikning for øvrig, har vi utenfor våre egne landegrenser et Europa i demokratikrise. Internasjonale kommentatorer taler om de folkevalgtes- og demokratienes tap av tillitskapital- og om nødvendigheten av å gjenvinne denne som et vilkår for både Europas og EUs økonomiske og politiske overlevelsesevne.

I Norge har vi i høy grad kunnet ta det for gitt at vi skal kunne ha tillit til våre politiske folkevalgte. Kan hende det da er lett å ta denne tilliten for gitt. Når det for eksempel gjelder korrupsjon, så har vårt lille land fått en rekke overraskelser de seinere åra med alvorlige saker i en rekke kommuner og andre offentlige institusjoner. Vannverkssaken, Ullevål-sykehus og Undervisningsbygg-saken er bare noen slike eksempler som har ført til viktige lærings- og endringsprosesser. Nå ser vi at demokratiet også er sårbart på vårt øverste forvaltningsnivå.

Sakene som nå er til behandling i kontrollkomiteen, har fra flere hold blitt bagatellisert med blant annet at en regjering bør ha et videre handlingsrom til å fremme egen politikk. Det kan være gode grunner til det, men det er ikke det disse sakene handler om. De handler om hvordan våre fremste politikere- som forvalter våre felles verdier- etterlever de regelverk som de selv har etablert- og som har som formål å sikre at politikerne ikke misbruker sin makt eller utsettes for utilbørlig påvirkning.

Et eventuelt tillitstap som følge av disse sakene rammer ikke bare regjeringen, men hele demokratiet. Det er et betydelig ansvar som hviler på Stortingets konstitusjons- og kontrollkomité nå.