TILLIT MÅ BYGGES: Partene i lærerkonflikten da løsningen var klar i går. Nå starter det møysommelige arbeidet med å bygge tillit mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i skolen.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TILLIT MÅ BYGGES: Partene i lærerkonflikten da løsningen var klar i går. Nå starter det møysommelige arbeidet med å bygge tillit mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i skolen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Tilliten er på bunnivå

Lærerkonfliktens frontfigurer gjør sitt beste for å framstille den nye avtalen som et vendepunkt. Trolig betyr dette at bunnen er nådd hva tillit angår, skriver Stein Aabø.

Kommentar

Noen mener at fornuften er en ensom ting, andre at den er en langsom fyr. Men den seiret til slutt etter unødvendig lang tid. Konflikten mellom lærerne og deres arbeidsgivermotpart KS fortonte seg som en skyttergravskrig. Mange av oss har fått ny innsikt i hvordan en slik arter seg gjennom fjernsynsserien om 1. verdenskrig. Mange liv og mye blod ble spilt til ingen nytte.

I vår moderne, mindre blodige versjon, er det tilliten som er blitt skutt i filler. KS og lærerorganisasjonene kan bedyre så mye de vil at tilliten kan og må gjenopprettes. Men det vil ta tid etter en så langvarig streik som massene ville ha, ikke deres ledere.

Både lærerorganisasjonene og deres arbeidsgivere i kommuner og fylkeskommuner har som oppgave å skape en best mulig skole. Lærerne gjør formodentlig sitt beste innenfor rammer og ressurser. Trolig gjør kommunene det også. Og ikke minst nye, moderne rektorer som tar sin lederoppgave på alvor, som har fått lederkurs, som utvilsomt er mer effektive enn de gamle, utdøende rektorer som fikk sine stillinger etter ansiennitet og visdom.

Blant de mange som stemte ned det resultatet som i utgangspunktet ble anbefalt av Utdanningsforbundet, er holdningen til altfor flinke og geskjeftige rektorer relativt kjølig.

Lærere er voksne, velutdannede folk som har valgt sitt yrke bevisst, tatt på seg et samfunnsoppdrag, men samtidig valgt bort lettjente penger i andre bransjer. De har naturligvis en tålegrense for hvor mye de kan herses med. Det har vi nå fått demonstrert. Nok var nok. Titusener engasjerte seg på Facebook. Tre av fire stemte nei ved uravstemningen. Det vi trodde var et tilløp til opprør, viste seg å være et virkelig opprør. Lærerne slo massivt tilbake.

At dette engasjementet bidro til at KS måtte strekke våpen og gi lærerne en seier er utvilsomt. Men den stedighet og kampvilje som KS-ledelsen viste, bærer bud om omkamper.

Avtalen som ble offentliggjort i går morges, og som formodentlig blir godtatt, også i uravstemning, er ingen garanti mot nye forsøk, enten vi tenker på formaliserte forsøk som man kan trekke lærdom fra eller frekke forsøk fra ivrige rektorer. Det heter i avtalen at lærerprofesjonens samfunnsmandat er å fremme elevers læring, utvikling og danning. «Partene er enige om at arbeidstiden til lærerne må innrettes slik at dette mandatet blir oppfylt på best mulig måte.» Det er en formulering som rektorer vil vite å minne om. Men erfaringene fra streiken vil trolig stagge de mest utålmodige.

Fram til 2017 skal et partssammensatt utvalg utrede organisering av arbeidstiden i skolen. «Målet er å utrede arbeidstidsordninger som fremmer skoleutvikling og elevenes læringsutbytte.» Men det heter også at «et godt faglig-pedagogisk arbeidsmiljø er av stor betydning for å rekruttere og beholde kompetente lærere.» Den setningen vil tillitsvalgte lærere vite å minne om. Under hele streiken har det vært bekymring for at konflikten og tillitssvekkelsen vil hindre nødvendig nyrekruttering.

I første omgang er streiken avblåst. Det skal mye til at gårsdagens avtale også blir nedstemt i en ny uravstemning. Fra i dag kommer 100000 berørte elever og 8000 lærere som har vært i streik på skolen. De avtalte lønnstilleggene vil gis med virkning fra 1. september og ikke fra 1. juni. Den nye sentrale arbeidstidsavtalen trer først i kraft om ett år. Dagens avtale er forlenget til den nye overtar. Det er enighet om hvordan man skal håndtere uenighet om arbeidstid lokalt. Blir det enighet lokalt, er alt i orden. Blir det ikke enighet lokalt, skal spørsmålet løftes til kommunalt nivå (grunnskolen) eller på fylkeskommunalt nivå (videregående). Hvis heller ikke slike former for tvisteløsning vinner fram, vil den avtalen som inneholder minst bunden tid gjelde. Lærerne har dermed vetorett. Det gir trygghet til å drøfte og tenke.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lover ellers hjelp med begge hender. Arbeidet med tidstyver fortsetter. Tanken er å fjerne overflødig byråkrati fra lærernes skuldrer. Det er satt av penger til 400 nye helsesøsterstillinger. Løftene om etter- og videreutdanning understrekes stadig. Først i går ettermiddag kom det en formell henvendelse fra partene om mer penger. Trolig ligger det noen i budsjettet som legges fram i oktober. Dessuten har kommunene spart så mye penger på streiken at det for en gangs skyld bør være nok å ta av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook