Tilliten til politiet

Klikk for ingress.

Meninger

Den nye utviklingen i Kristin-saken i Vestfold viser at det er viktig at også DNA-teknologien tas i bruk når tradisjonelle politimetoder ikke fører fram i kriminalsaker. Med slike analyser kan uskyldige frifinnes, men også skyldige oppdages. Nå kritiseres både politiet og Folkehelseinstituttet, FHI, for at det har tatt så lang tid å ta i bruk DNA-undersøkelser. Saken kunne ha fått et annet forløp om biologisk materiale var blitt analysert på et tidligere tidspunkt. Denne kritikken, som rammer så vel politiet som FHI, er også kommet fram i andre drapssaker.

Det er naturligvis et stort problem at gamle saker som for lengst er pådømt, fullstendig endrer karakter fordi en eller annen med sterkt engasjement i saken presser politiet til å gjennomføre bl.a. DNA-analyser. I Kristin-saken og Monica-saken tidligere i år, er det folk utenfor etterforskernes krets som har bidratt til nye gjennombrudd i sakene. Dette i seg selv gir grunn til å spørre hvem som tar regien, de som er satt til det av samfunnet, nemlig politiet, eller frilansere med sterk interesse for sakene. Det utfordrer folks tillit til politiet..

I begge disse sakene er det avansert teknologi som ligger til grunn for de nye vendingene sakene har tatt. Men DNA-analyser har vært tilgjengelige i en årrekke, og metodene er nå så sofistikerte at de er regnet som sikre og ugjendrivelige bevis så sant det biologiske materialet er sikret på forsvarlig måte. Kritikken mot Folkehelseinstituttets rolle i disse sakene gjelder evnen og viljen til å gi raske og gode svar på prøver instituttet får til analyse. Kritikken kommer både fra tidligere politietterforskere og fra fagmiljøer som ønsker å etablere seg som alternativer til FHIs monopol. Det er vanskelig å se at det er en kritikk som treffer. Instituttet leverer kvalitetssikrede analyser innen rimelig tid. Om andre kan levere dette enda raskere, er neppe avgjørende for rettssikkerheten.

Analysene er åpenbart kostbare, men det er rett, som tidligere politileder Finn Abrahamsen sier, at det bør vårt samfunn ta seg råd til. Verdien av analysene avhenger først og fremst av politiets øvrige etterforskning i drapssakene. Både i Kristin-saken og Monica-saken var det der det sviktet. Det bør bekymre den øverste politiledelse og ansvarlige politiske myndigheter.