Tilslørt krig

Er bombingen av Guernica en uegnet krigskulisse for eksgeneraler?

«GUERNICA», Picassos mesterlige antikrigsbilde, ble tilslørt i forrige uke. Det skjedde i FN-bygningen i New York, der en vevd reproduksjon av maleriet henger like foran inngangen til Sikkerhetsrådet. Det er gjerne der diplomater, politikere eller våpeninspektører blir stanset av pressen for å avgi kommentarer til aktuelle saker. USAs utenriksminister Colin Powell slapp altså å snakke om den potensielle Irak-krigen mens kameraene zoomet inn skrikende mennesker, splintrede okser og hester i kubistisk forvridning. Det samme skjedde da Hans Blix og våpeninspektørene la fram sin første Irak-rapport uka før.

SYMBOLIKKEN i denne gesten kan diskuteres. Gjorde FN-administrasjonen Colin Powell en tjeneste ved at han unngikk å bli identifisert med tyske nazisters og italienske fascisters bombing av den baskiske byen Guernica den 26. april 1937? Eller gjorde man kunstverket og Picassos ettermæle en honnør ved å skjerme dem for en mulig skeiv, ja kanskje kubistisk krigsretorikk? «Guernica» er velbrukt - og misbrukt - tidligere. Originalen har hengt i Prado i Madrid bare siden 1981, selv om Franco-regimet flere ganger forlangte det utlevert. Picasso malte det til verdensutstillingen i Paris i 1937. Etter å ha turnert en rekke europeiske hovedsteder som ledd i kampen mot fascismen, kom det til New York i 1939. Franco forlangte altså å få kloa i et spansk bilde som aldri hadde vært i Spania, ikke for å ødelegge det, men for å vanne ut kunstverkets stringente budskap: Det skulle handle om alle bombede byer.

PABLO PICASSO samtykket i at bildet skulle ha tilhold i New York inntil Spania fikk et demokratisk styre. «Det vil gjøre mest nytte i USA,» skal han ha uttalt idet han overlot det til The Museum of Modern Art. I 1967 underskrev imidlertid 400 kunstnere et brev som oppfordret Picasso til å trekke bildet ut av USA på grunn av Vietnamkrigen. Det skjedde ikke. Men i 1974 angrep den unge maleren Tony Shafrazi «Guernica» med spraymaling og ordene «Kill Lies All» i protest mot My Lai-massakren. Dette var ingen vandalisme, hevdet kunstaktivister, derimot en fullføring av Picassos kunstneriske intensjoner. Ifølge kunstkritikeren David Cohen var maleriet så grundig fernissert at det lett lot seg restaurere.

BILLEDVEVEN som henger i FN-bygningen var en gave fra Nelson Rockefeller, som selv gjorde seg bemerket som kunsttilslører eller -retusjør. Han fikk «pyntet» på en stor freske malt av Diego Rivera i RCA-bygningen i 1933 fordi den inneholdt et portrett av Lenin. Rivera tok hevn da han malte en ny versjon av fresken i Mexico City, denne gang med portrett av en Martini-pimpende Rockefeller-sønn omgitt av løsaktige kvinner. I krig og kjærlighet er som kjent alt tillatt.