Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tilslørte betroelser

«...i stedet for ensidig å kritisere bøkene fra Virkelighetens Verden, må man være oppmerksom på at dette for mange er en meget viktig arena for meningsdannelse.»

«I sommerferien får man endelig tid til å lese» heter det i artikkelen «Betroelser bak sløret» i Dagbladet fredag 14. juli. Det slås fast at bøker som handler om mishandlede og undertrykkede kvinner er populært. Bokklubben Virkelighetens Verden trekkes frem som en viktig distributør av denne type bøker, og den kjente boken «Ikke uten min datter» får stå som illustrasjon på hva slags bøker det er tale om. Det antydes også at det er et flertall av kvinner som leser slike bøker. Både bokklubbens redaktør og en forsker uttaler seg om bøkene og deres potensielle lesere i artikkelen. De bøkene fra Virkelighetens Verden som det her er snakk om, omhandler altså både ekteskap over grenser og hvordan det er å leve som kvinne i et muslimsk land. Det finnes mange interessante aspekter ved disse bøkene, og ett av dem er hvordan de i mediedebatten stadig kritiseres med henblikk på form og innhold.

Bøkene fra Virkelighetens Verden har vært lite studert til tross for at det er mange som har uttrykt til dels sterke meninger om dem. Kritikken har i hovedsak handlet om deres troverdighet og om deres ensidige, svartmalende bilde av islam som religiøs og kulturell praksis. Mitt poeng og utgangspunkt for dette innlegget er at kritikken også, om enn på en mer tilslørt og indirekte måte, har implisert forestillinger om leserne av bøkene. I den nevnte artikkel i Dagbladet sist fredag illustreres nok en gang forestillingene om den ureflekterte leser. Ingen liker å få stemplet sin lesing som enfoldig og fordummende. Siden Dagbladets artikkel handler om lesing og lesevaner, stiller jeg spørsmål omkring hvorfor det alltid synes mer interessant å høre «ekspertenes» uttalelser enn de faktiske lesernes egne vurderinger av det de leser?

Man kan isolere to typiske forestillinger om leserne: For det første at de ikke er i stand til selv kritisk å vurdere det de leser, og derfor «tror blindt» på det. For det andre at de neppe har omgang eller erfaring med mennesker med annen kulturell erfaringsbakgrunn enn dem selv. Jeg har selv arbeidet med de nevnte bøkene, og kritikken av dem er én faktor som har bidratt til min interesse for dem. Derfor har jeg blant annet intervjuet en mindre gruppe lesere. I et folkloristisk perspektiv står aktørorienteringen sentralt, og sentrale spørsmål i min studie av bøkene fra Virkelighetens Verden var nettopp hvordan leserne selv opplevde bøkene. Resultatet av en slik metodisk tilnærming blir gjerne at man kan dokumentere nyanser og mangfold i folks leseopplevelser. Denne måten å studere litteratur på vektlegger altså leserens perspektiv - en dimensjon som sjelden kommer frem når bøker og boklesing diskuteres.

En overskrift i artikkelen er «Skaper fremmedfrykt». Det reises kritikk mot at bøkene fremstilles som om det var virkeligheten. Markedsføringen av bøkene fra Virkelighetens Verden med den store vekten på at det er fortellinger fra virkeligheten, har helt klart betydning for hvordan de leses: de har den dokumentariske formen som forankrer dem i virkeligheten. Selv om leserne ikke nødvendigvis opplever bøkene som troverdige på detaljnivå - for det gjør de faktisk ikke; de syns hellere ikke at bøkene er spesielt bra skrevet - tviler ikke leserne på at de har forbindelse med virkeligheten, med noe som faktisk har skjedd. Men bøkene kan også leses som spenningsromaner - og da er det handlings- og spenningsaspektet som er sentralt, og det som oppleves som mer fiktive drag ved bøkene, blir da vektlagt. På den annen side kan bøkene også leses i forhold til fortellingen om eget liv og egen virkelighet, og i disse mer selvbiografiske og selvreflekterende dragene er bøkene «mest sanne», i betydningen meningsskapende, for leseren. Min erfaring er faktisk at for leseren kan flere fortellinger løpe samtidig eller om hverandre i lesingen av en slik bok.

Det hevdes også at mange av leserne ikke har tilgang til «korrigerende kilder», men det er noe uklart hva slags kilder det er snakk om. For leserne er imidlertid aviser og nyhetssendinger en slik kilde som aktivt trekkes inn i deres vurderinger av bøkene. Aviser og nyhetssendinger regnes som medier med den oppgave å rapportere om fakta på en mest mulig objektiv måte. Her kan nyanser som synes å mangle i bøkene, trekkes inn og brukes når leserne diskuterer og reflekterer omkring bøkenes innhold. Men samtidig er det slik at bøkene fra Virkelighetens Verden tar opp hendelser som ligner på de man hører om i media. Tabloidavisene kan betraktes som vår tids historiefortellere. Skillet mellom bøkenes fortellinger og nyhetsfortellinger oppleves derfor som glidende, ikke minst fordi vi har sett at det kan bli Virkelighetens Verden-bøker av saker fra nyhetsbildet. Slik står bøkenes virkelighet i en interessant relasjon til nyhetsmediers virkelighet.

En annen såkalt korrigerende kilde kan tenkes å være hva slags personlige erfaringer leserne har med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn deres egen. I Dagbladets artikkel uttrykkes forestillingen om at bokleserne ikke har nære relasjoner til andre enn «etniske nordmenn». Argumentasjonen går ut på at om bøkene hadde handlet om «Kari fra Kløfta», ville leserne i større grad forstå at det dreier seg om enkeltepisoder og ikke hendelser som er typiske for større folkegrupper. De som jeg har intervjuet, har alle erfaringer med mennesker med annen kulturell bakgrunn, selv om det selvfølgelig er varierende hvor nære eller personlige relasjoner eller erfaringer det er snakk om. Leserne reflekterer derfor omkring de samme problemstillinger når de poengterer at de tror det er snakk om enkeltmenneskers tragiske skjebner i bøkene, og de avviser at hendelser og holdninger som beskrives i bøkene kan være gjeldende for et helt folk. På den annen side kan man se en tendens til at man tolker det som skjer i bøkene fra Virkelighetens Verden innenfor et vestlig kulturelt rammeverk. Det som erfares og oppleves, er fragmenter av ideer og forestillinger i «de andres» kulturelle verden. Og denne verdens sammenheng og indre logikk er ofte ukjent for oss.

Jeg utelukker selvsagt ikke at for noen lesere er bøkene med på å bekrefte eller skape fordommer som allerede finnes i samfunnet rundt oss. Det er heller ikke det som er poenget med det som her er sagt. Problemet med det som hittil har blitt skrevet og sagt om bøkene fra Virkelighetens Verden, er at det oftest er «ekspertene» som uttaler seg om dem. Min erfaring er at disse leser bøkene som «store fortellinger», og de leser bøkene i det jeg vil kalle et «politisk-intellektuelt» perspektiv. Dette er én av flere måter å lese på, og selv om et slikt perspektiv på bøkene er både interessant og relevant, må vi være oppmerksomme på at ikke alle leser bøkene slik! For mange lesere er det de «små fortellingene» som oppleves som relevante: fortellingene om mødre, barn, kjærester, venner og ektefeller. Bøkene leses og begripes med hverdagen som horisont.

Hva om man allikevel skulle fokusere på bøkene fra Virkelighetens Verdens rolle når det gjelder meningsdannelse, sett i sammenheng med antatt manglende relasjoner til mennesker med annen kulturell bakgrunn enn ens egen? I en slik kontekst kan man tenke seg at bøkene fra Virkelighetens Verden bidrar til et annet nærvær, på et symbolsk plan. Her legges til rette for et symbolsk møte. I disse møtene skapes mening og meningssammenhenger, og her foregår en forhandling om identitet. Folkloristers fokus på hverdagslivet er i denne sammenheng verdifullt fordi nettopp disse små fortellingene kan kaste lys over de store: over det samfunnet vi lever i. Om man skal utvikle perspektiver for å øke forståelsen av den «flerkulturelle», globaliserte hverdagen i Norge, mener jeg at i stedet for ensidig å kritisere bøkene fra Virkelighetens Verden, må man være oppmerksom på at dette for mange er en meget viktig arena for meningsdannelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media