Tiltak for mat og mosjon

Det er mye å glede seg over ved norsk kosthold. Nordmenn spiser mindre fett og mer frukt og grønt. Det fysiske aktivitetsnivået kan med fordel øke. Kost og mosjon kan alene forebygge 30- 40% av alle krefttilfeller. Politisk vilje til å styrke arbeidet med mat og mosjon som oppfølging av Norsk kreftplan er gledelig.

Ferske tall fra Statens ernæringsråd viser at kornforbruket har holdt seg stabilt høyt på 83 kg per person de siste årene. Skikkelige middagspoteter taper terreng. 41 kilo gikk med per person i fjor, mot 70 kg for 20 år siden. 25 kg matpoteter per person det siste året gikk til å produsere poteter «innpakket i fett». En kilo matpoteter må til for å lage 250 gram chips eller pommes frites. Dette er sløsing med viktige matressurser, og en forringelse av den ernæringsmessige kvaliteten.

Aldri har kjøttforbruket vært høyere. Kjøtt og kjøttvarer er også en av de viktigste kilder til fett i norsk kosthold. Valget burde heller falle på havets frukter. Frem med fersk fisk og bedre utvalg i dagligvarehandelen. Frem med fiskestangen. Få fisken inn på skolekjøkkenet og på tallerkenen. Det finnes utallige spennende fiskeretter, og i grillsesongen er fisk det beste alternativ.

Melkeforbruket er redusert med fire liter per person fra året før og er nå på 147 liter. Statens ernæringsråd er ikke bekymret for nedgangen. Nordmenn drikker fortsatt mye melk. Det totale fettinntaket fra meieriprodukter er fortsatt for høyt. Over halvparten av melken vi drikker er lettmelk. Skummetmelken holder stand med rundt 20 liter per person. Nå finnes det meierier som tar opp kampen om markedsandeler når det gjelder lettmelk. Gausdalmeieriet A/S går foran, med en magrere lettmelk med 1,0% fett, fremfor 1,5%. Velger en lettmelk med 1,0% fett og drikker 0,5 liter om dagen, har en spart ett kilo fett i året sammenlignet med å drikke den vanlige typen. Det er et skritt i riktig retning. Noe for Tine Norske Meierier?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også gledelig at margarinforbruket er redusert siste året, og at lettmargarinen har opprettholdt sin relative andel. Det totale forbruk av spisefett bør forsatt reduseres, og det bør stimuleres til et høyere forbruk av mat-oljer fremfor andre former for spisefett.

Mineralvannforbruket ligger på Europatoppen. 124 liter per person gikk unna ifjor, mot ni liter for 40 år siden. Dermed er sukkerforbruket høyt. Igjen ser en at markedsføring, tilgjengelighet og volumsalg er viktig for denne utviklingen Tidligere var det 0,3 liters flasker i salg: Nå gå det i 6-pack og 1,5-litere som er lett å gripe fra hyllene. Hvordan kan vi gjøre vann mer attraktivt - det er da en sprudlende god tørstedrikk, mye sunnere og helt gratis fra springen.

Kostholdet er på mange måter sunnere i dag enn for få år siden, men det er fortsatt utfordringer å gripe fatt i. Frukt- og grøntinntaket bør fordobles. Slagordet «5 ganger om dagen» bør bli en sikker vinner. En god start på dagen med frokost og en grønn følgesvenn eller et glass juice, en frukt som følge til matpakken, en frisk salat og poteter til middag, og en frukt (eller to?) som avslutning på kvelden.

Til tross for at kostholdet har blitt magrere sliter flere med vektproblemer, fordi vi sitter mer stille. En times spasertur per dag anbefales. Gå til skole eller arbeid, ta en sykkeltur, gå i trapper, ta en svømmetur eller joggetur. I et folkehelseperspektiv er kost og mosjon viktig for å forebygge kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes og overvekt. Gode mat- og mosjonsvaner alene kan forebygge 30- 40% av alle krefttilfeller.

Politisk er det kommet mange positive signaler fra nåværende Regjering og stortingsrepresentanter om å prioritere forebyggende arbeid både på mat, mosjons- og tobakksområdet som oppfølging av Norsk kreftplan. Viktige arenaer er helsetjenesten, skoleverket, bedrifter og organisasjoner. Tiltak for å gjøre sunn mat billigere og mer tilgjengelig er etterlengtet.

Skoleverket. I skolen bør mat og bevegelse ikke lenger være salderingsposter i planer og ved ressursfordeling. Timetallene for disse fagområder må styrkes og mulighetene til å utfolde seg kreativt på skolekjøkken, i gymsal og i naturen oppjusteres. Fri flyt av frukt og grønt hadde vært tingen. Foreløpig satser Statens ernæringsråd i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker på en abonnementsordning hvor elevene får en frukt eller en grønnsak for to kroner dagen. Oslo, Østfold og Buskerud er de tre første fylkene ut. Erfaring viser at elevene setter stor pris på ordningen. Hersleb skole i Oslo har lang erfaring med elevstyrte kantiner hvor brødskiver med godt pålegg, mager melk og juice, og en grønn fristelse selges til selvkost. Faktisk er dette et så populært tiltak at elevene «kjemper om» å få lov til å tilberede og servere skolemåltidet til medelever. Dette styrker det sosiale samhold. Politikere i Oslo har signalisert at de tar hansken og vil sette av ressurser for å fremme sunne skolemåltider. La det ikke bli bare ord, men en realitet. Kanskje er det allerede satt av midler på årets budsjett - og i et langsiktig perspektiv?

Ved valg av virkemidler for å fremme gode kostvaner har informasjon vært det viktigste til nå. Andre virkemidler som myndighetene bør benytte seg av for å få en vridning av forbruket, er prispolitikk. Myndighetene bør arbeide for at sunne matvarer blir billigere og at gode, fristende tilbud blir tilgjengelige over hele landet. Statens ernæringsråd vil fremheve tiltak med sikte på å øke forbruket av frukt og grønt, poteter, kornvarer og fisk. Landbruksministeren sa i et intervju forleden at Regjeringen vurderte momsreduksjon på alle matvarer. Det er ikke nødvendig og heller ikke den beste investering for folkehelsen. Frem for markens grøde, havets frukter - og godt skotøy! Det er veien frem til førstelaget.