Tiltak mot tvang

TVANGSEKTESKAP: Aldersgrense for familiegjenforening er ikke veien å gå.

VI HAR INGEN full oversikt over hvor mange som blir tvangsgiftet i Norge i dag. Data om familiegjenforening fanger vanskelig opp om et ekteskap er inngått med innslag av tvang eller kjærlighet. Likevel vet vi at tvangsekteskap eksisterer, og det er grusomt for dem det rammer. Det er få ting her i verden som etter Venstres mening er mer illiberalt enn tvang. Det er derfor klart at vi må gjøre mer for å forhindre tvangsekteskap.

VENSTRE SATT I REGJERING da problemet med tvangsekteskap for alvor ble avdekket. Politiet måtte mer enn en gang hente ut jenter som fortvilet sendte sms eller ringte omtrent i det flyet deres taxet ut på rullebanen og de skulle av sted for å giftes vekk av familien. Jentene ble hentet ut av flyet som fløy videre med familien til et bryllup som heldigvis aldri fant sted. I disse dager sitter regjeringen og vurderer ulike tiltak. Heldigvis sier regjeringen at det ikke er familiegjenforening som sådan de vil begrense, men de uheldige sidene av det. Ved siden av tvangsekteskap er proforma ekteskap (ekteskap som kun inngås med innvandring for øye) et annet problem som vi må gjøre mer for å stanse.

REGJERINGEN HAR VARSLET at de nå vurderer å innføre aldersgrense for familiegjenforening for å begrense antall tvangsekteskap. Venstre mener dette er et feilslått tiltak. Jeg skal forklare hvorfor, men først et viktig utgangspunkt: Skillet mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Tvangsekteskap er nødvendigvis arrangerte, men arrangerte ekteskap er ikke nødvendigvis tvangsekteskap. At vi i vår kultur ser det som en selvfølge å gifte seg med den man elsker, betyr ikke at vi skal tvinge kjærlighetsekteskap på andre. At det i enkelte tilfeller kan være grensetilfeller mellom frivillig samtykke og mer eller mindre press, endrer ikke utgangspunktet om at det er tvangsekteskap vi ønsker å forhindre, ikke arrangerte ekteskap som sådan. Venstre håper derfor ikke regjeringen følger danskene i dette, der det nå ikke skilles mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap i utlendingslovgivningen.

DET ER TO HOVEDGRUNNER til at Venstre er imot en aldersgrense for familiegjenforening. For det første: Det er sannsynligvis ikke et effektivt virkemiddel. I motsetning til proforma ekteskap er det ikke innvandring som er hovedmotivet bak tvangsekteskapet, men helt andre motiver; ofte familiens ære. En aldersgrense tar ikke hensyn til det kjønnssyn og de kulturelle normer og æresbegreper som ligger bak tvangsekteskap og æresdrap. Tilhengerne av en aldersgrense overvurderer innvandringsmotivet og viser gjerne til Danmark for å underbygge påstanden om at det er et effektivt virkemiddel. Men vi må huske at Danmark innførte en 24 årsgrense for familiegjenforening både for å begrense tvangsekteskap og for å begrense innvandring til Danmark. På denne bakgrunn har virkemiddelet vist seg effektivt; antall familiegjenforeninger, og dermed innvandringen, har sunket. Men det var ingen tall på hvor mange som ble tvangsgiftet før aldersgrensen ble innført i 2002 og det er ingen tall på hvor mange tvangs-ekteskap som blir inngått etter 2002.

ALDERSGRENSE VIL sannsynligvis hjelpe de familiene som vil ha en unnskyldning for å slippe en gammel avtale eller som er i tvil om de skal gifte bort barnet sitt mot dets vilje. Men disse familiene vil man kunne treffe med andre virkemidler; holdningsskapende arbeid, opplysning og rådgivning til de unge, mekling til hele familien, et skikkelig støtteapparat for de som ønsker å bryte ut av et allerede inngått eller planlagt tvangsekteskap, opprettelse av krisetelefonnummer som de unge kan nå raskt, en mer aktiv skole som har ansvar for å informere elevene om at tvangsekteskap er forbudt, viljeserklæring før en forlater landet, intervju hos utlendingsmyndighetene, mer aktiv bruk av den kunnskapen ambassadene og utlendingsmyndighetene har, samarbeid med andre lands myndigheter og et rettssystem som er parat til å rettsforfølge og straffe de foreldrene som ignorerer et nei. De familiene som virkelig er opptatt av familiens ære vil nok dessverre uansett komme seg utenom en aldersgrense. Enten kan de sende den unge til hjemlandet for å bli tvangsgiftet og holdt tilbake der inntil alderskravet er oppfylt, eller de kan vente med å gifte bort den unge til aldersgrensen er nådd. I ventetiden begrenses den unges sosiale omgang ved å holde vedkommende under streng oppsikt. Begge deler innebærer ytterligere overgrep for den som rammes.

DEN ANDRE GRUNNEN til at Venstre er negative til en aldersgrense er at det er et virkemiddel som i praksis vil virke diskriminerende og som vil ramme uskyldige unge mennesker som forelsker seg i en utlending. I Norge har vi 18 års grense for innføring av ekteskap. Ved å innføre en høyere aldersgrense for familiegjenforening vil man i realiteten få en annen aldersgrense for de som gifter seg med en utlending enn de som gifter seg med en nordmann. Det er i praksis diskriminering. Erfaring fra Danmark gjør at det er grunn til å tro at de «uskyldige» unge som rammes, vil flykte til et annet land som ikke har aldersgrense. At det i dag bor flere «kjærlighetsflytninger» i Sverige, er en statistikk som den danske regjeringen ikke så ofte refererer til når de skryter av sitt regime mot tvangsekteskap.

VENSTRE VIL ADVARE mot å innføre aldersgrense for familiegjenforening. De virkelig vanskelige sakene om tvangsekteskap, som det er tungt å hjelpe gjennom sosiale tiltak, vil heller ikke bli hjulpet av en aldersgrense. En aldersgrense vil dermed ramme uskyldige, mens de som tiltaket er ment å gjelde, vil komme seg unna ved ytterligere å undertrykke den unge kvinnen eller mannen som rammes. At regelen vil begrense innvandringen til Norge, er vi ikke i tvil om. Men da signaliserer vi noe helt annet til unge innvandrere enn det vi i Venstre vil, nemlig at problemet er utlendinger og ikke tvangsekteskap.

Å BEKJEMPE TVANGSEKTESKAP handler om å bekjempe holdninger og bruk av regelverk. Det er gjerne foreldre som er pådrivere for tvangsekteskap. Det er viktig at vi setter unge mennesker i stand til å ta et selvstendig oppgjør med press og slike holdninger. Det gjør vi blant annet med å sørge for et bedre integreringsarbeid i skolen. Å endre holdninger tar tid. For Venstre handler det først og fremst om å gi unge mennesker kunnskap, mot og kraft nok til å stå i mot tvangsekteskap og få foreldregenerasjonen til å respektere dette. Lykkes vi med det vil kommende generasjoner ha kvittet seg med den illiberale og repressive tradisjonen tvangsekteskap i realiteten er.