FIKK STERK KRITIKK:  
Politimester i Hordaland, Geir Gudmundsen (tv) og visepolitimester Gunnar Fløystad med pressekonferanse etter sterk kritikk fra Riksadvokaten i Monika-saken.
 Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
FIKK STERK KRITIKK: Politimester i Hordaland, Geir Gudmundsen (tv) og visepolitimester Gunnar Fløystad med pressekonferanse etter sterk kritikk fra Riksadvokaten i Monika-saken. Foto: Marit Hommedal / NTB ScanpixVis mer

Tiltakene passer bedre på barneskolen enn i politiet

Om noen merker «straffen», er det innbyggerne i Hordaland.

Meninger

Innbyggerne i Hordaland har lidd lenge nok med en inkompetent ledet politiorganisasjon. Paradoksalt nok er innbyggerne de eneste som straffes etter at spesialenheten for politisaker har gått gjennom den forferdelige Monika-saken.

Når den eneste straffen som idømmes den skandaløse håndteringen er en bot på 100 000 innebærer det i realiteten kun å flytte penger mellom offentlig kontorer. Om noen merker «straffen», er det innbyggerne i Hordaland som risikerer et enda dårligere tilbud fra sitt politidistrikt. Innbyggerne i Hordaland har vært uheldige med sin politiledelse.

Da jeg for en tid tilbake skrev på twitter at folk fra Sogn og Fjordane burde gå i fakkeltog mot sammenslåing med Hordaland politidistrikt, fikk jeg svar fra frustrerte hordalendinger som mente at også de selv burde gå i fakkeltog mot å ligge under Hordaland politidistrikt.

Frustrasjonen har bygd seg opp over tid og er fullt forståelig. Håndteringen av denne saken har vært på et slikt lavmål at det går rettsikkerheten løs for innbyggerne i vest.

Når Hordaland SV på sitt årsmøte ber om at deres lokale politidistrikt underlegges administrasjon fra Oslo, sier det sitt. Politiske fylkespartier i vest er tradisjonelt sett ikke akkurat de første til å rope på hovedstaden.

Når spesialenheten velger å straffe befolkningen i Hordaland fremfor de ansvarlige begrunner de det blant annet med «kommunikasjonssvikt». De sier også at «straffen» ikke er noen kritikk av enkeltpersoner, men handler om en såkalt kollektiv brist. Logikken her er med andre ord at siden flere enkeltpersoner har sviktet skal ikke svikten få konsekvenser for noen.

Den såkalte straffen blir rent parodisk når man begynner å se på tiltakene som skal innføres for å hindre at lignende ting skjer igjen. Blant annet heter det at «etterforskere og jurister som får ansvar må skoleres i teamarbeid». 

For å minne om noe av forløpet, var det altså slik at varsleren Robin Schaefer allerede i januar i fjor sendte et notat (som gikk helt til topps) som innehold flere feil om mangler med etterforskningen. Løsningen på å hindre at de overser og henlegger slike saker i fremtiden er altså å bli bedre på teamarbeid.

Løsningen høres ærlig talt ut som noe som passer bedre som en del av en foreldresamtale på barneskolen enn i en seriøs opprydning i et av landets politidistrikt. Spesialenhetens dom er så tam at den etterlater store spørsmåltegn ved hele enhetens legitimitet.

Hvorvidt dette får personalmessige konsekvenser tas ikke stilling til i dag, men det er ingen tvil om at skandalen bare blir verre hvis de øverste ansvarlige blir sittende etter dette.

Det er en alvorlig og utbredt ukultur i Norge at vi er på vei til å bli landet uten konsekvenser.

Når folk kan svikte den tilliten de forvalter i sentrale samfunnsposisjoner uten synlige konsekvenser, setter de tilliten til hele systemet i fare.

I Hordaland er det stadig flere som spør seg om politidistriktet tar vold mot kvinner og barn på alvor. Det burde spesialenheten ta på alvor.