Tiltakskarusellen

Arne Myrdal mente at Norge er for nordmenn. Det er jeg helt enig med ham i.

INTEGRERING: Jeg kom til Norge for snart 20 år siden. Jeg drømte om å ta høyere utdanning og håpet på å få en god jobb. Det var ikke lett å ta høyere utdannelse for en voksen person med helt annet språk, men likevel fullførte jeg og fikk ingeniørtittelen i 1997. Jeg begynte å søke jobb med en gang, men lyktes ikke noe sted. Jeg var skuffet, men ga ikke opp, og i årevis nå har jeg deltatt på kurs og tatt praksisplasser i håp om å få litt erfaring, og ikke glemme det jeg har lært. I 2000, mens jeg fortsatt var arbeidsledig, tenkte jeg at jeg var nødt til skaffe meg enda høyere utdanning og fikk plass på Høgskolen i Agder. Der ble jeg sivilingeniør i IKT i september 2003. Jeg håpet og trodde at jeg nå lett ville få et passende arbeid relatert til utdanningen min. Det fikk jeg ikke. Jeg har til dags dato søkt på flere hundre ledige stillinger og svarene er like, for eksempel: «Stillingen er besatt, lykke til videre». I stedet for jobb har jeg gått fra arbeidssøkerkurs til arbeidssøkerkurs.

VÅREN 2004 tok jeg et 6 måneders Programutviklingskurs som Aetat mente ville hjelpe meg med å få en jobb. I fjor høst anbefalte Sosialkontorets tiltakskonsulent som jobber med programmet Fokus på fremtiden at jeg skulle å gå på et jobbsøkerkurs. Tiltakskonsulenten mente at kurset var spesielt rettet mot folk med høyere utdannelse fra utlandet. Jeg godtok tilbudet og gikk dit, men jeg merket med en gang at ingen av de andre kursdeltakerne hadde fullført videregående skole. Likevel deltok jeg på kurset helt til jeg fikk tilbud om praksisplass av en gammel venn fra Aetat INTRO , et kurs jeg fullførte i april 2006. Jeg tok imot tilbudet fordi det var bedre å ha litt erfaring enn å sitte på nok et arbeidssøkerkurs som bare er bortkastet tid. Men, neida, det ble ikke noen jobb ut av det denne gangen heller. Min saksbehandler på sosialkontoret har nå innrømmet at Fokus på framtiden ikke kom til å hjelpe meg å finne jobb. Allikevel gjentar historien seg: Nå hevder han at det såkalte Ny sjanse -prosjektet er det som mest sannsynlig vil gi meg en jobb. Merkelig. Hvordan skal en gruppe som har enda lavere nivå enn Fokus på Fremtiden , kunne redde meg denne gangen? Alle som deltar i Ny sjanse er enten analfabeter, nye i Norge eller ufaglærte folk.Både min saksbehandler og lederen for Ny sjanse er utlendinger som meg. Det som er synd er at de er blitt verktøy for systemet, jeg opplever at de brukes mot andre utlendinger, til å utpresse oss, ydmyke oss, og til slutt fjerne oss helt fra systemet.

ETTER EN LANG DISKUSJON med Ny sjanse og en saksbehandler hos NAV Arbeid ble de enige om at jeg nå skulle gå et privat jobbsøkingskurs som heter PODIUM . PODIUM opererer på samme måte som jobbsøkingskurset MEDVIND som jeg gikk på i september 2005. Som jeg forventet - og sa fra om på forhånd - er det ingenting som tyder på at PODIUM kan hjelpe meg med å få arbeid. Det eneste PODIUM kan gjøre er å gjøre livet lettere for Ny sjanse og NAV Arbeid ved at de kan arkivere navnet mitt på tiltak og «redusere» arbeidsledigheten. Men det vil aldri hjelpe meg å få arbeid. Derfor nekter jeg nå å gå dit. Det jeg nekter er ikke å jobbe, men å gå i denne ledighetssirkelen - fra kurs til praksisplass og tilbake igjen. Hvor mange ganger må man gå på kurs og tiltak i Norge? Hvor lenge må man være «tålmodig»? Jeg er frustrert og skuffet over at jeg som har sivilingeniørutdannelse, er frisk og aktivt søker jobb hver dag, ikke kan få en jobb jeg er kvalifisert for i dette landet! For meg er det nå eller aldri i Norge.

FLERE TUSEN SOMALIERE har flyttet fra Norge på grunn av urettferdighet, diskriminering og forskjellsbehandling. De fleste har flyttet til England, USA, Canada og Somaliland. Alle er enige om at de lever lykkeligere, og uten det stresset og den frustrasjonen de opplevde her. De fleste har enten gode jobber eller driver egne virksomheter.Da jeg kom til Norge for 20 år siden var det en bevegelse som het Folkeaksjonen Mot Innvandring som ble ledet av Arne Myrdal. Arne Myrdal trodde og mente at Norge er for nordmenn og det er jeg helt enig med ham i i dag. Det er stor diskriminering og forskjellsbehandling på det norske arbeidsmarkedet. Alle søknader som ikke har norske navn havner i søpplekassa. Diskrimineringen finnes i alle norske institusjoner, unntatt utdanningssystemet. Jeg taper ved at jeg fortsatt ikke har inntektsgivende arbeid etter alt strevet med utdanning, kurs og praksisplasser, men det er ikke bare jeg som taper - Norge taper også. Hvor mange utlendinger med høyere utdannelse har flyttet fra Norge på grunn av de samme erfaringene?

DE ENESTE som vinner i Norge er de som jukser og lurer systemet, de som ikke har noen utdannelse og som slår seg sammen med korrupte nordmenn. Slik som Somalisk ungdomsforening som ble avslørt i TV2-dokumentaren nylig. Det jeg prøver å si er følgende: Norge gir millioner av kroner til folk som ikke har noen utdannelse, men stenger alle veier for de som har god utdannelse og kunne ha deltatt aktivt på en konstruktiv måte i det norske samfunnet. Jeg håper inkluderings- og integreringsministeren vil redde Norge fra dette katastrofale ressurstapet.