Det var aldri Erna Solbergs drøm å sitte i regjering aleine med Frp. Hennes overordnede, langsiktige plan har hele tida vært et borgerlig flertallsprosjekt. Hun minnet om det sist i sin halvårlige, oppsummerende pressekonferanse før jul. Sju av de siste ti stortingsperiodene har det vært borgerlig flertall, likevel har det vært andre mindretall som har regjert i samme periode, påpekte hun. Solberg framstilte det som tapt tid, forspilte muligheter. En høyrebølge som de ikke har klart å surfe på. Flaut, nærmest.

Frp-samarbeidet er et avgjørende skritt på veien for å sikre denne borgerlige dominansen. Men farkosten krenger. Å få de to andre partiene, Venstre og KrF, med på laget er selvsagt ikke bare viktig for å oppnå det etterlengtede, stabile flertallet. Det er også viktig for Erna Solberg fordi det vil endre balansepunktet i regjeringen. Statsministeren er en sentrumsorientert pragmatiker, og Høyre har en historisk og naturlig dragning mot midten. Derfor er utsiktene til å få Venstre med på laget fristende, selv om flertallet fortsatt er utenfor rekkevidde så lenge KrF er avvisende.