KOMMENTAR: En av de tyngste sorgprosessene i mitt forholdsvis korte liv, var da jeg måtte avfinne meg med å aldri kunne nyte stillhet igjen. Etter en musikkferie i Glasgow – konserter og DJ-sett flere kvelder på rad, uten hørselsvern – gikk tinnitus fra å være et midlertidig fenomen til å bli permanent. I noen måneder var jeg sikker på at det ville vært bedre å være død. Siden har jeg heldigvis sluttet å klandre meg selv for lidelsen. På et eller annet vis var det nemlig dømt til å skje.

Som Brian Eno en gang sa, er de tingene vi gjerne tenker på som teknologi oppfinnelser vi ennå ikke helt vet hvordan funker (det er lett å glemme at spader, pianoer og sykler er like mye «teknologi» som en Tesla). Hodetelefoner, forsterkere og høyttalere – gjenstander som musikkinteresserte blant oss omgir seg med i time etter time, dag etter dag – er noe vi knapt har rukket å forstå ringvirkningene av. Plassert foran et ljomende PA-anlegg, fulle og fulle av faen, er vi nemlig som apekatter i møte med den kullsorte monolitten i «2001: A Space Odyssey».

«Det har vært en økende tendens til at ungdom får hørselsutfordringer, spesielt tinnitus. Kunnskap om hørselsskader blant norsk ungdom er for lav,» sier Morten Buan fra Hørselshemmedes landsforbund til NRK. Buan viser også til Verdens helseorganisasjon, som advarer om at 1.1 milliarder unge mennesker står i fare for hørselsskader som følge av høy lyd.