STADIG I TRØBBEL: Forsiden til «Den blå lotus» (1936) er inspirert av en samtidig filmplakat. Til sammen skrev Hergé (1907-1983) 24 Tintin-eventyr.
STADIG I TRØBBEL: Forsiden til «Den blå lotus» (1936) er inspirert av en samtidig filmplakat. Til sammen skrev Hergé (1907-1983) 24 Tintin-eventyr.Vis mer

Tintin - 90 år med en omreisende reporter fra eventyrets tidsalder

Den lysluggede journalisten er et av seriekunstens ikoner.

Kommentar

TINTIN SÅ DAGENS lys da en tegneglad typograf i Belgia, Georges Remi, i 1928 fikk i oppdrag å lage stoff til en barneavis som vedlegg til dagsavisen han jobbet i, Le XXe Siecle. De første stripene handlet om «Tintin i Sovjetunionen» og ble trykt i januar 1929. Både denne serien og særlig den neste, «Tintin i Kongo», er seinere blitt sterkt kritisert for sine fordommer. I det tredje, «Tintin i Amerika», er den unge mannen med den friske luggen allerede en verdensberømt journalist som valser opp med gangstere i Chicago.

MEN DETTE VAR bare opptakten. Neste hefte, «Faraos sigarer», er et eksotisk eventyr fylt med sterke skikkelser og halsbrekkende cliffhangere. Likevel er den femte historien, «Den blå lotus», selve sjumilssteget i Remis kunstneriske utvikling. Serien foregår i Kina og skildrer blant annet japanernes imperialisme, som Riket i midten ble utsatt for. Også tegneteknisk gjorde Remi store framskritt, god hjulpet av en kineser som studerte kunst i Brussel, Chang Chongren. Gjennom ham ble Remi, eller Hergé som han kalte seg (en variant av RG, Remis initialer i omvendt rekkefølge), introdusert for kinesisk tusjmaleri, poesi og filosofi.

MELLOMKRIGSTIDA var en storhetstid for reisende reportere av alle slag. Etter at oppdagelsesreisende og eventyrere som Henry Morton Stanley og Fridtjof Nansen hadde lagt grunnlaget for reiseboka som litterær sjanger, eksploderte markedet for bøker om steder leserne bare kunne drømme om å se med egne øyne. Forfatterne skrev med entusiasme og nysgjerrighet om fjerne jungelstrøk og høye fjelltopper, overbefolkede metropoler og ødslige snøvidder.

GEORGES REMI sugde inspirasjon fra aviser og magasiner. I likhet med sin amerikanske kollega, Carl Barks, tegnet han landskapene til fabelaktige eventyr verden rundt inspirert av bilder og reportasjer, som han bevarte i sitt fyldige arkiv. At Tintin er journalist, ligger også i tida. Som representant for den fjerde statsmakt står han på de svakes side i kampen for rettferdighet. Etter hvert blir enkelte av historiene også preget av science fiction, for eksempel når Tintin reiser til månen. Bifigurene i serien gir fortellingene et stort løft, hunden Terry, kaptein Haddock, professor Tournesol og politimennene Dupond og Dupont. Tegneteknisk var Hergé en pionér, en representant for den såkalte ligne claire, den rene linje.

TINTIN HAR inspirert seinere mestre i seriebransjen, for eksempel Hugo Pratt med «Corto Maltese», Frank Robbins «Johnny Hazard» og Edgar P. Jacobs’ «Blake og Mortimer». Serien har også likheter med Milton Caniffs mesterlige «Terry og piratene», som så dagens lys i 1934. Tintins jubileum blir selvsagt feiret i hans eget museum i Brussel, der det sikkert er mulig å ruinere seg. Ingen seriefigur har avstedkommet så mange samlerobjekter som Tintin, porselensfigurer, T-skjorter, armbåndsur, lamper, lekebiler, spisebestikk og vekkerklokker. Det meste av like høy kvalitet som serien som startet hele eventyret.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.