HET POTET: Kontroversen rundt «Tintin i Kongo» har vært en het potet i flere år. Nå har belgiske domstoler sagt sitt. Foto: SEBASTIEN PIRLET / AFP / NTB SCANPIX.
HET POTET: Kontroversen rundt «Tintin i Kongo» har vært en het potet i flere år. Nå har belgiske domstoler sagt sitt. Foto: SEBASTIEN PIRLET / AFP / NTB SCANPIX.Vis mer

- Tintin er fortsatt ikke rasistisk

Belgisk rett mener humoren er «uskyldig» og «ment for å underholde».

(Dagbladet:) I forrige uke avsa en belgisk domstol sin endelige dom i ankesaken om rasismeanklagene mot «Tintin i Kongo», og satte dermed den rettslige sluttstreken for en fem-årig forbudskampanje, ledet an av den kongolesiske studenten Bienvenu Mbutu Mondondo.

- Ikke rasistisk Dommen støtter Brüssel byretts avgjørelse fra i vår, og finner ikke at tegneserieskaperen Hergé hadde «noen som helst intensjon» om å formidle ideer av rasistisk, sårende, ydmykende eller nedverdigende karakter. Han skal heller ikke ha forsøkt å oppvilge sine lesere til diskriminering eller hat, ifølge retten.

- Hergé prøvde å virkeliggjøre et stykke fiksjon ene og alene med et mål om å underholde sine lesere. Han utviste en uskyldig og snill humor, står det i domsavsigelsen.

Hergé lærte alt det han visste om afrikanere i et belgisk kolonimuseum. Med andre ord reproduserte han kun datidens stereotypier, sier dommen ifølge smug.no.

Debatt verden rundt Debatten rundt denne saken har vakt interesse verden - eller i alle fall Europa - rundt.

Senest i høst skapte Stockholms stadsbibliotek overskrifter verden rundt, da en av ungdomsmedarbeiderne der, Behrang Miri, fjernet boka fra hyllene. Begrunnelsen var at den var afrofobisk. Senere samme dag vendte imidlertid biblioteket om, og plasserte boka ut igjen

Den debatten minner for så vidt om de som har gått her i Skandinavia om Thorbjørn Egner og Astrid Lindgren - skal hottentottene bli i sangbøkene? Og kan faren til Pippi fortsatt være negerkonge?

Mørk kolonihistorie Belgias koloniale historie i Kongo er beryktet, først og fremst fordi Kong Leopold opprettet Fristaten Kongo i sitt eget, private eie under den imperialistiske Berlinkonferansen i 1885.

Dermed kunne han drive råvareproduksjon av særlig rågummi, basert på slaveri og tortur, for sin egen personlige berikelse. I løpet av de 28 årene som gikk før den belgiske stat tok over styret av landet, sank folketallet i Fristaten Kongo drastisk på grunn av utmattelse fra slavearbeidet, mangel på mat, nye europeiske sykdommer og regelrette massakrer.

Joseph Conrads brutale erfaringer fra Kongo i denne perioden, var utgangspunktet for den litterære klassikeren «Mørkets hjerte» (1902).