SANAS SESONG: Venninnegjengen blir satt på prøve i fjerde sesong av «Skam». Foto: NRK
SANAS SESONG: Venninnegjengen blir satt på prøve i fjerde sesong av «Skam». Foto: NRKVis mer

Tirsdag kveld satt jeg i sofaen, sippende, mens jeg spilte et «Skam»-klipp på repeat

Kjenner du deg ikke igjen i fjerde sesong av «Skam», sier du? Da har du en jobb å gjøre. 

Kommentar

I hele vår har de sutret i sosiale medier. Førtiåringene som ikke kjenner seg igjen i fjerde sesong av «Skam». Det skjer jo ingenting, har de sagt, de kjenner seg ikke igjen lenger, det er jo blitt dårlig og uengasjerende? Hvor er den store kjærlighetshistorien? Hvor er dramatikken? Seertallene har falt, ifølge VG, avisene har roet dekningen. Vi må snakke om at vi ikke snakker om «Skam»!

Til disse selvsentrerte sutrepavene har jeg lyst til å si det samme som Vilde roper til den kjipe Pepsimax-gjengen på slutten av tirsdagens fantastiske «Skam»-klipp: «Fucker dere med Sana, så fucker dere med oss»!

Denne gangen har det nemlig handlet om vennskap. «Skams» kanskje aller viktigste, og mest underkommuniserte, tematikk. Og det var dette som gjorde at jeg onsdag kveld fant meg selv sittende i sofaen, sippende, mens jeg spilte et «Skam»-klipp på repeat.

Det handlet ikke om at Eva endelig skjønte sitt eget beste og gjorde det slutt med Jonas, at Noora endelig ordnet opp med William, at Isak fikk sin Even akkompagnert av Nils Bechs «O helga natt». Det handlet om hvordan vennskapet i jentegjengen har utviklet seg siden første skoledag på Hartvig Nissen videregående skole for snart to år siden. Av alle spennende relasjoner i serien er det her vi finner det virkelige gullet.

Husker dere Vildes islamskeptisisme og slutshaming? Nooras uvilje til å fortelle noe som helst som ikke var pakket inn i et heftig lag av ironi? At det tok flere episoder før Sana i det hele tatt smilte? I løpet av serien har jentene blitt tvunget til å snakke med hverandre, dele hemmeligheter, åpne seg. De har stått sammen mot ytre fare og press. De har håndtert det å være forelsket i samme person. De har gått sammen til skolelegen, overgrepsmottaket, på fest. Men nå hadde Sana vist fram sine mørkeste sider, og det hadde gått ut over en uskyldig tredjepart, Vilde.

Var vennskapet sterkt nok til å tåle det som ble oppfattet som svik?

Ja.

Og det var det som rørte meg, at de var kommet dit at det var lov å gjøre dumme ting, at de ble tilgitt hvis de bare ba ordentlig om unnskyldning.

At Sana ble elsket på tross av, og kanskje litt på grunn av, sine feil.

At vennskap trumfer alt.

Den følelsen er det innmari lett å kjenne seg igjen i.

Jeg har en teori om denne sesongen av «Skam». Om hvorfor det plutselig ble så stille. Den går som følger: Vi som skriver i avisa er ikke i målgruppa, vi er veldig mye eldre. Få har inngående kjennskap til den multietniske erfaringen som skildres gjennom Sana.

For seertallet har egentlig ikke falt, ifølge statistikkavdelingen til NRK. Det som har skjedd er at geoblokken stopper internasjonale seere, mens de i Norge har beveget seg fra lineær-tv til nettsiden. I Norge er «Skam» like populært som før.

Entusiasmen er der fortsatt, med andre ord, men på andre arenaer enn i den skrevne offentligheten.

Kanskje skravlekassen denne gangen rett og slett ikke vet hva de skal si?

I så fall har vi alle en jobb å gjøre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.