TISA (Trade in services Agreement) har møtt mye motstand rundt omkring i verden, også i Norge. Men utenriksministeren er ikke enig i kritikken: En moderne avtale for handel med tjenester er bra for Norge, skriver Børge Brende. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
TISA (Trade in services Agreement) har møtt mye motstand rundt omkring i verden, også i Norge. Men utenriksministeren er ikke enig i kritikken: En moderne avtale for handel med tjenester er bra for Norge, skriver Børge Brende. Foto: John Terje Pedersen/DagbladetVis mer

TISA vil skape positive muligheter for Norge

Handel med tjenester har økt betydelig de siste 20 årene. Det er derfor et stort behov for avtaler som sikrer felles kjøreregler.

Meninger

Manifest analyse forsøker i sin kronikk om TISA-forhandlingene i Dagbladet 21. september å skape et inntrykk av at regjeringen ønsker å innføre irreversibel privatiseringspolitikk gjennom TISA. Det kan ikke så uimotsagt.

La meg først slå fast: En moderne avtale for handel med tjenester er bra for Norge. Norsk eksport av tjenester vokser raskt og utgjør grovt anslått 450 milliarder kroner årlig når også handel gjennom investeringer regnes med. Det er derfor en selvfølge for regjeringen å arbeide for bedre og mer forutsigbare vilkår for norske tjenestenæringer i utlandet. Tjenestehandel representerer arbeidsplasser og velferd, og er et viktig bidrag til omstillingen av norsk økonomi. Hvordan dette kan være på bekostning av «vanlige folks interesser», kan jeg ikke forstå.

Handel med tjenester har økt betydelig de siste 20 årene. Det er derfor et stort behov for avtaler som sikrer felles kjøreregler. 50 land deltar i TISA-forhandlingene, blant annet EU, USA, Island og Canada. Å sitte på gjerdet å se på at andre lands selskaper får bedre vilkår enn norske, er ikke et alternativ for denne regjeringen.

Norge har allerede et åpent tjenestemarked for stort sett alle kommersialiserte tjenestesektorer. Likebehandling av norske og utenlandske selskaper er del av våre eksisterende internasjonale forpliktelser gjennom tjenesteavtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO). TISA er for Norges del først og fremst en videreføring av dagens praksis. Når det norske TISA-tilbudet omfatter høyere utdanning og profesjonstjenester i helsesektoren, er dette en videreføring av dagens forpliktelser, allerede innført og forankret i WTO-avtalen om handel med tjenester (GATS) for 20 år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når vi åpner markedet i en konkret sektor slik at utenlandske selskaper kan konkurrere på like vilkår med norske, beholder vi likevel muligheten til å regulere markedet. Politiske vedtak skal fortsatt styre hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet, hvilke tjenester det offentlige anskaffer fra private og om offentlig virksomhet skal privatiseres. Norske politikere sin rett til å regulere helse, miljø og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter, på ikke-diskriminerende vis, er urokkelig.

TISA-forhandlingene er krevende og det er en rekke strategiske avveininger som må tas, men beskyttelse av offentlige tjenester er ikke en av dem. Vi både vil og kan opprettholde et politisk handlingsrom der det er nødvendig og ønskelig. En såkalt skrallemekanisme som gjør privatisering av offentlig sektor irreversibel, slik den framstilles i kronikken fra Manifest, ville uansett vært uaktuelt for Norge.

Jeg har forståelse for at det er krevende å vise politiske motstandere tillit i forhandlinger hvor vi ikke kan avsløre alle detaljer, men det er umulig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte i forhandlinger gjennom å praktisere fullstendig åpenhet. Regjeringen ønsker likevel å bidra til økt tillit og størst mulig grad av åpenhet. Jeg håper flere blir med på en dialog om hvordan vi kan sikre gode rammevilkår for norske arbeidsplasser. Det er dette TISA-forhandlingene egentlig handler om.