- Tisset på meg av glede

Se hvilken film som fikk Hasse Hope til nesten å måtte forlate kinosalen.

«Iron Man 3», «The Wolverine», «Thor: The Dark World», «Hans og Grete», «Kick-Ass 2», «Sin City 2», «Robocop Reboot», «R.I.P.D.», «300: Rise of an Empire» og «Man of Steel».

Det du nettopp har lest, er ei liste over hvilke superheltfilmer som blir utgitt i 2013-14. Jeg vet ikke om du tok deg bryet med å telle hvor mange det er, men jeg kan røpe at det er hinsides mange.

Kan du huske tida da superheltfilmer ikke var et begrep? Tida da 3D-animasjonen var kommet så kort at det ikke gikk an å animere den røde Supermann-kappen så den flagret realistisk i vinden?

 Hvis svaret er nei, er du enten yngre enn 13 år, eller så lyver du når du svarer på spørsmål du leser i avisa.

Jeg er over dobbelt så gammel som en gjennomsnitts 13-åring, og jeg husker veldig godt den superheltfrie tilværelsen som var 90-tallet. Alt som fantes var én og annen gammel Batman- og Supermann-film som støvet ned i videohylla. På 90-tallet ville vi nemlig ha hverdagsaction. «Die Hard» (1988), tidenes beste actionfilm, startet trenden, og ble på mange måter malen for alle gode actionfilmer på 90-tallet.

Så kom 2000-tallet, tiåret med det futuristiske navnet. X-men og Spiderman fikk forsiktig prøve seg på lerretet. Og det tok helt av. Vips skjønte studioene at det her gikk an å tjene tullepenger på etablerte karakterer, noe de har gjort hvert eneste år siden. Resultatet er at 200 prosent av alle filmer som produseres i dag er om superhelter (statistikken er grovt overdrevet for sjokkeffekt).

ELSKER SUPERHELTER: Dagbladets spaltist Hasse Hope elsker Superhelter. Men er redd de snart forsvinner.  Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
ELSKER SUPERHELTER: Dagbladets spaltist Hasse Hope elsker Superhelter. Men er redd de snart forsvinner. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer

Men slapp helt av, kjære leser. Jeg sitter ikke her og påstår at dette er en uting. Faktisk elsker jeg mange av disse filmene.

Min største kinoopplevelse i fjor var uten tvil «Avengers», og da jeg forleden så «Man of Steel», måtte jeg forlate kinosalen halvveis fordi jeg tisset på meg av pur, barnlig glede.

Min hensikt med å skrive dette er egentlig bare å forberede dere på at det veldig snart vil komme ei tid når superheltfilmer ikke lenger pumpes ut fem ganger i måneden. Vi kommer til å gå lei.

Studioene vil begynne å tape penger. Iron Man vil legge jerndrakta og sin sarkastiske observasjonshumor på hylla. Pendelen vil svinge i favør av hverdagshelter igjen, og vi vil ikke få se en eneste superheltfilm på 20 år. Tro meg.

Men la oss inntil videre nyte disse filmene, og se det på den lyse siden: Tenk så realistisk kappen til Supermann kommer til å se ut i 2035.

Hasse Hope er en av fire faste spaltister i Dagbladet Premiere hver torsdag. De andre er Henriette Steenstrup, Ulrik Imtiaz Rolfsen og Synnøve Macody Lund. Les flere spalter her.