FORUTSEENDE: «Eg tenkjer: Eg kunne / ha vore ein annan», heter det blant annet i det futuristiske diktet «Kveld på Hellestøstranda, 2022». Her fra stranda på Jæren. Foto: ERLING HÆGELAND / DAGBLADET
FORUTSEENDE: «Eg tenkjer: Eg kunne / ha vore ein annan», heter det blant annet i det futuristiske diktet «Kveld på Hellestøstranda, 2022». Her fra stranda på Jæren. Foto: ERLING HÆGELAND / DAGBLADETVis mer

Tittel

Fire finalister i skjebnemåneden.

(Dagbladet): Mens vi nærmer oss midtsommer, har Dagbladets diktjury funnet fire fine favoritter fra mai. God lesning — og be svært gjerne for Diktkammeret (til Odin eller en nåtidsgud, værgud eller til havet) nå i skjebnemåneden juni. På den andre siden av Sankthans kan vi forhåpentlig dele gode nyheter med alle poeter og lesere av Diktkammeret. Enn så lenge vet vi at vi kan holde på her, på db.no/dikt, til og med 31. august — ikke minst takket være poetenes egeninitierte folkefinansiering. Igjen stor, stor takk for alle bidrag!

pkt 4

noen ganger
står jeg opp
med det samme
søvnen smyger ut av meg

uansett vær
for å slippe unna deg

kjenne smygeglede
rett før du våkner  

Gros


1948

Eg teiknar

Mao Zedong
Einar Gerhardsen

talen på Kråkerøya

Så teiknar eg mor som fargar håret raudt
midt på kvite vinteren.

Eg teiknar

uro
fødevear

sjøvottar som grip i salt hav

så teiknar eg mor i kamp
for å føde, angsten for å miste

eg teiknar

jordmor
doktoren

alt som brist og ber

så teiknar mor det fyrste
skriket mot himmelen.

Fred Ly

Artikkelen fortsetter under annonsen

dryss

mens vi står stille
skjer verden

fødes et menneske
dør en venn

slåss to brødre
elsker et par

myriadefrø
så vidt innom

aqua

Kveld på Hellestøstranda, 2022

Ei mjølkekvit dimme,
døsande grå steinar,
sildemåkens fjerne, triste røyst.

Eg går over sanddynene
og held eit barnebarn i handa.
Ho spør ikkje om noko, ho ser
på steinar, på skjel og plastflasker.
Ho tenkjer kanskje:
Vi kunne ha leika butikk.

Eg høyrer på bølgjenes surklande kviskringar.
Ser bakover på spora vi lèt etter oss, små føter,
store føter.
Eg sparkar litt i taren, ein hund spring forbi.

Eg tenkjer: Eg kunne
ha vore ein annan.

Men alt dette ville ha vore det same.
Sanden, marehalmen, skjela, steinane,
måkene, tjelden, ternene.

Barnet byrjar å snakke, lågmælt,
eg lyttar til henne, det byrjar å bli mørkt:
Snart skal månen stå på himmelen
som ein liten knapp.

ducato 

Som vanlig er det flott om samtlige finalister kan sende en e-post til borjamaria [AT] gmail.com med tittel på sitt dikt. Stor takk!

Hvem som er månedens dikt, kommer vi tilbake til. I mellomtida: Les og skriv på — Diktkammeret er åpent for alle fram til 31. august!

Psst! Om du gikk glipp av Dagbladets diktguru Helge Torvunds nyeste leksjon, er det bare å klikke vilt her: «Kva har me å vera redde for?»