TROVERDIG: Sigrid M. Hanssen har skrevet sin andre novellesamling. 
Foto: Lena Sørensen
TROVERDIG: Sigrid M. Hanssen har skrevet sin andre novellesamling. Foto: Lena SørensenVis mer

Tittelnovellen er i en klasse for seg

Om å ta kontroll.

||| BOK: Sigrid Merethe Hanssen debuterte for to år siden med noveller om mennesker som følte seg annerledes og fremmedgjorte. Denne tematikken videreføres i «Ingen heime». Her møter vi personer som ikke kjenner seg hjemme i livene de lever. Flere av dem må forholde seg til kontrollerende medmennesker, mennesker som presser dem.

Hanssen er en kløpper til å fange disse dominante typene. Hun gir dem så distinkte og troverdige stemmer at også leseren lar seg enervere.

Snikdominering
En av fortellerne i samlingen er en mann som synes kona er for opptatt av ungen. Han er sjalu på treåringen og overtaler kjæresten til en hyrdestund mens barnet leker ute. Hun gir etter, men slapper ikke av i akten. Hun ligger på ank og lytter etter barnet:

«Eg tenkjer at ho må lære seg å slappe av, ho må lære seg å ta omsyn til seg sjølv, og ikkje berre lata alle andre gå først heile tida. Ho skundar på, og eg må konsentrere meg for at ho ikkje skal få det slik ho vil.» Det er en litt guffen novelle, som heldigvis ikke møter leserforventningene avslutningsvis.

En liknende skikkelse møter
vi i «Kan eg» der en beruset,
middelaldrende mann slår seg ned ved en ung kvinnes bord og overkjører henne med en lang, selvsentrert monolog. Her imponerer Hanssen: Hun får sagt utrolig mye uten å være direkte, uten å gi kvinnen en eneste replikk.

Høydepunkt
Samlingen er jevn, men kunne med fordel vært fyldigere. Den inneholder syv korte noveller,
og bare én av disse er et virkelig litterært høydepunkt; tittelnovellen.

Her møter vi et menneske som har fått hjelp til å bearbeide noe traumatisk. I tankene gjenskaper fortelleren den sommerdagen for tjue år siden da noe hendte. På vart og intenst vis — med en antydningskunst som minner om Johan Borgen — lar Hanssen oss ane konturene av noe forferdelig. Den er en fortellerteknisk svært velgjort, fortettet og vakker novelle.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 2. november 2009.

Tittelnovellen er i en klasse for seg