Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tja, hva skal vi si om dette?

Jon Fosses sangtekster imponerer ikke vår anmelder.

IKKE IMPONERENDE: Jon Fosses sangtekster utgis som poesi, men de imponerer ikek vår anmelder. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
IKKE IMPONERENDE: Jon Fosses sangtekster utgis som poesi, men de imponerer ikek vår anmelder. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer

||| BOK: Jon Fosses Songar er bestilt av Festspillene i Bergen og tonesatt av musikeren Gabriel Fliflet.

At sangene også utgis i bokform, under sjangerbetegnelsen poesi, skulle tilsi at tekstene også fungerer på egen hånd, uten musikalsk hjelp.

Bruksdikt
Når jeg stiller meg noe tvilende til akkurat dét, så kommer det ikke av at sangene, eller diktene, ikke kjenner sine lyriske virkemidler som rim og rytme, besjeling, metaforer og repetisjoner. Ei heller at diktene ikke appellerer til et emosjonelt og eksistensielt register; det dreier seg om kjærlighet, savn, uro og død, men til en viss grad også om naivitet og glede; her finnes saktens viser om hunder og drikking.

Sånn sett anser jeg Songar som bruksdikt som folk kan plukke fram ved uformelle anledninger, men især ved rituelle anledninger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.

Nå ville neppe jeg tatt disse diktene fram ved slike anledninger, rett og slett fordi de i for liten grad berører meg. En håndfull dikt har riktignok noe ved seg, det gjelder for eksempel «Barnesong», «Vil bort-song» og «Andre båtsong», sistnevnte eksemplifiserer tross sin klassiske setting en effektiv og fin besjeling av døden. Men i det store og hele syns jeg Songar blir forutsigbar i sin litterære strategi; verken formelt eller innholdsmessig blir jeg i særlig grad utfordret, forundret eller rørt, ikke blir jeg rystet, ikke ler jeg en eneste gang og det skjer kanskje to-tre ganger at jeg lar meg overraske av billedbruken eller setningsnivået. Konsekvensen er at det blir forutsigbart og kjedelig å lese.

Som ein fisk
Samtidig må jeg stille spørsmål ved bokas litterære kvaliteter. Ta for eksempel «Er trøytt-song» som jeg gjerne vil gjengi i sin helhet:

Eg er trøytt som ein fisk

som no ligg på ei strand

Eg er trøytt som ein fisk

som er ute av stand

Eg er trøytt som ein fugl

som har sunge ei natt

Eg er trøytt som ein mann

som har røva ein skatt

Eg er trøytt som ei sol

som har skine ein dag

Eg er trøytt som ein gut

som er heilt utan drag

Hva skal jeg si om dette? Jeg veit ærlig talt ikke. Rett og slett fordi jeg ikke med min beste velvilje kan si at diktet vitner om å være skrevet av Jon Fosse og ikke av en ungdomsskoleelev med en brukbar kunnskap om rim og stavelser. Det er kanskje frekt, men jeg forsøker å få fram et poeng her; nemlig at jeg ikke tror mange lesere ville sagt at dette diktet er såpass bra at det må være skrevet av en av landets mest roste forfattere.

Nei, jeg er neimen ikke sikker på om Songar ville vært utgitt i bokform hvis det hadde vært et annet navn enn Jon Fosse på omslaget. Mulig det er sanger og viser for enhver anledning her, mulig det går an å synge strofer som dette: «Alt vel med ho eg elskar, / har du det godt i dag / eller er du tung og trist / og ikkje heilt i slag.» Som poesi må jeg si tja. Alvorlig talt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media