Tjenare kungen

Pønkete ungdomsfilm med autentisitet i miljøskildringene.

FILM: Å være jente og pønker på den svenske landsbygda midt på 1980-tallet var en ensom ting. Regissør Ulf Malmros («Smala Sussie») tegner i «Tjenare kungen» et miljø så autentisk, og i ettertid så komisk, at det fenger, ikke minst musikalsk.«Tjenare kungen» er også navnet på et jenteband som oppstår i 1984 i Göteborg. I utgangspunktet består det av Abra (Josefin Neldén) og Millan (Cecilia Wallin). Abras grønne hanekam blir så stygt skamfert på landsbygda at hun flykter til storbyen straks hun møter sitt rødhårete alter ego Millan. Deres ambisjoner er å få ut en singel før jul. De trenger både trommis og bassist, men er lite villige til å gå på akkord med sine kompromissløse pønkeidealer. Her er sekterismen bastant, en potensiell kjæreste som liker Ulf Lundell er temmelig suspekt.Moralen i storyen er temmelig skolebokbanal, men dette er jo en typisk ungdomsfilm om å finne seg sjæl og våge å trosse det konforme gruppepresset. Her er en del morsomme karaktertegninger av ulike typer som prøvespiller for pønkebandet - unge, livstrette kynikere i god blanding med ungjenter som strutter av rosa naivisme.Musikken blir en nostalgi-tripp for folk som var unge og svartkledde på 80-tallet: Ulf Malmros byr på gjenhør med Ebba Grön, Lustans Lakejer, Alphaville, Blondie, Roxy Music, Ultravox og, faktisk, Ulf Lundell. «Tjenare kungen»s egne låter er omtrent slik vi husker jentepønk, høyt og falskt.