Tjenester ut i verden

Land med en så åpen økonomi som den norske, har ikke noe alternativ til å delta aktivt i den internasjonale økonomien for å bevare konkurransekraften.

TJENESTER ER IKKE lenger begrenset av nasjonalstatene. Globaliseringsbølgen har for alvor nådd norsk tjenestesektor. Hvordan vil arbeidsgivere og arbeidstakere møte den nye internasjonale arbeidsdelingen som presser seg fram? Norske tjenestebedrifter opplever nå for fullt effektene av globaliseringen. Nye it-teknologiske fremsteg, mer frihandel for tjenester og, ikke minst, fremveksten av nye konkurrentland som Kina og India øker presset på tjenestebedriftene. En undersøkelse fra ECON viser at 15 prosent av tjenestebedriftene har satt ut sin viktigste tjenestekomponent til en utenlandsk bedrift. Dette representerer starten på en prosess som vil få store virkninger i Norge. Mer enn 70 prosent av årsverkene i Norge finnes innen tjenestesektoren og nesten halvparten av årsverkene skjer i privat tjenesteyting. Hvordan vi skal møte denne utviklingen og utnytte de muligheter som skapes for offentlig og privat tjenestesektor, vil måtte bli et hovedspørsmål i den økonomiske politikken fremover.

DET ER INGENTING som tyder på at globaliseringsprosessene sakker farten, tvert imot. Det vil alltid være land som kan tilby billigere arbeidskraft. For eksempel kjøper Aker-Kværner 1000 årsverk ingeniørtjenester fra India, norske skipsbyggere kjøper tjenester fra polske tjenesteleverandører og IT-selskaper har begynt å etablere seg i Hvite-Russland. Det siste eksempelet er at norske jordbærbønder henter bærplukkere fra Vietnam. Den globale arbeidsdelingen er altså i konstant utvikling. Land med en så åpen økonomi som den norske, har ikke noe alternativ til å delta aktivt i den internasjonale økonomien for å bevare konkurransekraften. Myndighetene må bidra til at riktig arbeidskraft kommer til Norge, samtidig som det sikres at de nye aktørene (utenlandske virksomheter og arbeidstakere) slutter seg til etablerte spilleregler som innebærer anstendig lønnsnivå, HMS-forpliktelser og de skatteregler som gjelder for næringsdrift i Norge, og på den måten konkurrerer på like vilkår som norske tjenesteleverandører.

ET GJENNOMGÅENDE trekk i undersøkelsene av hvilke effekter globaliseringen skaper på tjenesteområdet, er at de bedriftene som lykkes i å tilpasse seg den internasjonale arbeidsdelingen også lykkes hjemme. Det første norske myndigheter, bedrifter og arbeidstakere bør gjøre, er å føre en politikk for aktiv deltakelse i den internasjonale arbeidsdelingen - tjenestesektoren kan ikke skjerme seg mot globaliseringens virkninger. Myndighetene må sørge for gode rammebetingelser og et regelverk for tjenester som forenkler grensepasseringen. Bedriftene må fra starten ha internasjonale strategier, både markedsmessig og produksjonsmessig. Arbeidstakerne må venne seg til å ha kolleger fra andre land, både i Norge og i utlandet. Bedrifter som DNV, FAST, Opera, Telenor og ISS er eksempler på bedrifter som har en bevisst politikk for rekruttering, salg av tjenester og kompetanseutvikling både nasjonalt og internasjonalt.

NORSKE produksjonsbedrifter har hatt stor suksess ved hele tiden å utvikle teknologi som løser arbeidsoppgavene mer effektivt enn konkurrentene, og vi har vært svært dyktige til å omstille oss inn mot nisjer ved å utvikle kompetanse som konkurrentene ikke har hatt. Dette - sammen med petroleumsinntektene - har vært nøkkelen til at Norge har kunnet opprettholde høy økonomisk vekst og en stadig forbedring av velferden. I framtiden vil tjenestebedriftene spille en avgjørende rolle i å opprettholde denne utviklingen..I praksis er kostnadseffektiviteten ved arbeidsoppgaver i tjenestesektoren knyttet til kompetanse- og teknologiutvikling. Her ligger globaliseringens andre hovedutfordring: Utvikling av kompetanse og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Den kraftig skjerpede kampen om viktige kategorier arbeidskraft demonstrerer at vi ikke har lykkes i å fremskaffe relevant kompetanse i tide, spesielt innenfor realfagene. På kort sikt er det ingen annen vei enn å øke arbeidsinnvandringen. Med vår sammenpressede lønnsstruktur, er det ingen enkel oppgave å tiltrekke seg den relevante arbeidskraften utenfra. Det vil fra alle parter kreves en aktiv strategi for å rekruttere, ta vare på og utvikle kompetanse, nasjonalt og internasjonalt,

DET HAR BLITT sagt at Norge er best der vi har naturen med oss eller mot oss. Norske suksesser innenfor petroleum, fiskeri og skipsfart er eksempler på det første, mens suksesser innenfor kommunikasjon demonstrerer det siste. I en situasjon der alle land satser på IKT, nanoteknologi og bioteknologi, ligger den andre utfordringen ved globaliseringen i å utvikle spissede satsinger på områder der vi har forutsetninger og spisskompetanse, der tjenester utgjør en viktig og integrert del. En sterk, næringsrelevant kompetanse er avgjørende for hvor kunnskapsintensive tjenester blir lokalisert. Norsk satsing på nordområdene kan illustrere dette. Her vil vi kunne få en viktig bieffekt for tjenestesektoren ved å stille strenge krav til miljø og sikkerhet, og ved å utvikle teknologi for utvinning av petroleum fra havbunnen. Vår tjenestesektor vil kunne få svært viktige stimuli til å utvikle ledende og avansert kompetanse som i neste omgang skaper eksportert eller tiltrekker andre selskaper. Dersom norske bedrifter virkelig lykkes i Barentshavet, åpner det muligheter i hele verden.

VIRKNINGENE av globaliseringen har nådd tjenestesektoren. Det vil oppstå omstillingsutfordringer, som vil kunne bli krevende for enkeltpersoner, offentlig forvaltning og enkeltbedrifter. Men på samme måte som vi har lykkes bedre enn andre land når det gjelder å omstille vareproduksjonen, har vi svært gode forutsetninger for å lykkes med å takle utfordringene og gripe mulighetene på tjenesteområdet.