JOHN LE CARRÉ: Denne uka kom han med en ny roman. Den 83 år gamle forfatteren har dermed avrundet sitt store epos om spionsjefen George Smiley. Foto: NTB Scanpix
JOHN LE CARRÉ: Denne uka kom han med en ny roman. Den 83 år gamle forfatteren har dermed avrundet sitt store epos om spionsjefen George Smiley. Foto: NTB ScanpixVis mer

To aktuelle veteraner med den kalde krigen som utgangspunkt

På tide å ære den som æres bør?

Kommentar

Jon Michelet (73) har mer til felles med John Le Carré alias David Cornwell (85) enn fornavnet. De to startet sine forfatterskap med utgangspunkt i den kalde krigen. De har vært ekstremt aktive og er det fortsatt. Denne uka har begge vært framme i rampelyset. Michelet fordi han ble tildelt Erik Byes ærespris under Protestfestivalen i Kristiansand. John Le Carré fordi han lanserte sin nye roman, «A Legacy of Spies», i London. Boka er allerede oversatt til norsk med tittelen «Spionenes arv». Michelet og Le Carré har dessuten det til felles at begge er utrettelig og kritisk engasjerte i samtida, både moralsk, politisk og litterært.

John Le Carré har gjennom hele sitt forfatterskap tatt temperaturen på en urolig verden. Han slo igjennom med et brak da han utga sin tredje bok, «Spionen som kom inn fra kulden» (1963). Den nye romanen forholder seg for øvrig til hendelsene i denne klassikeren og lar de velkjente skikkelsene dukke opp igjen. Hovedpersonen er Peter Guillam, den høyre hånda til spionsjefen George Smiley. Nå dukker både Smiley og spionen som kom inn fra kulden, Alec Leamas, opp igjen i en virtuost konstruert og tilbakeskuende fortelling.

JON MICHELET: Inspirert av den kalde krigen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Jon Michelet debuterte dobbelt i 1975, med romanene «Den drukner ei som henges skal» og «Mellom barken og veden», begge i Gyldendals svarte serie. Den første åpner med at en mann sitter på toget inn mot Østbanen. Mannen blir vitne til et drap i en leilighet toget passere, en situasjon som kan minne om den Michelets venn og kollega Dag Solstad skildret 21 år seinere i «Professor Andersens natt». Michelets roman er sterkt preget av det politiske klimaet på 1970-tallet. I neste bok, «Mellom barken og veden», er vi midt oppe i den kalde krigen, med spionasje på norsk jord og maktkamp mellom USA og Sovjet.

Michelet fulgte opp med flere bøker om Norges plass i en spenningsfylt verden, særlig «Orions belte» (1977) og «Angrepet på Longyearbyen» (1978). Forbindelsene mellom hendelser under andre verdenskrig og det moderne Norge er et tema i romanen «Jernkorset» (1976), en bok som vakte sterk debatt. Også krigsseilerserien peker fram mot konflikter som eksploderte etter krigen.

John Le Carré har selvsagt holdt sterkere fast ved sitt tema enn den utålmodige og impulsive Michelet, som har et usedvanlig frodig og mangfoldig verk bak seg, med bøker i en rekke sjangrer. Med sin innsikt i spionasjens vesen, om det intrikate, hemmelige spillet og forræderiets fristelser er han blitt den kalde krigens kronikør framfor noen. Nådeløst avslører han kynismen som råder bak kulissene. Siden svenskene verken ga Nobelprisen til Joseph Conrad eller Graham Greene, kan de gjerne gjøre opp for seg og gi den til David Cornwell.

Men forfattere som har skitnet til sine hender med kriminalistiske fortellinger, får ikke slike priser. Mye heder er blitt Le Carré til ære, men ikke for eksempel Booker-prisen. Og hva med Jon Michelet? Han har skrevet fem bind av seks planlagte om krigsseilerne, bøker som har hatt et makeløst gjennomslag. Men Michelet er ikke engang blitt nominert til Brageprisen. Han har ikke fått Bokhandlerprisen. Og i hvert fall ikke Kritikerprisen. Selvsagt er Michelet mer opptatt av at hundretusenvis av lesere setter pris på bøkene hans. Men det hadde ikke gjort noe om det finlitterære miljøet hadde senket snobbegarden og gitt ham anerkjennelse som fortjent.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook